simplificator-babel 0.0.4 → 0.1.0

data/lib/data/udhr_txt/udhr_nno.txt

@@ -1,219 +0,0 @@
-Universal Declaration of Human Rights - Norwegian, Nynorsk
-© 1996 – 2009 The Office of the High Commissioner for Human Rights
-This plain text version prepared by the “UDHR in Unicode”
-project, http://www.unicode.org/udhr.
----
-
-DEN INTERNASJONALE FRÅSEGNA OM MENNESKERETTANE
-      INNLEIING
-      Då det å godkjenne det naturlege menneskeverdet med like og umissande rettar for alle menneske på jorda er grunnlaget for fridom, rettferd og fred i verda,
-      og då hån og vørdsløyse mot menneskerettane har ført til barbariske handlingar som har skaka samvitet til menneskeretta, er framvoksteren i den verda der menneska skal ha talefridom og trusfridom og vere løyste frå otte og naud, kunngjord som det høgste målet for kvart menneske,
-      og då det er nødvendig at menneskerettane blir verna om av lover slik at menneska ikkje blir tvinga til å finne den siste utvegen i å gjere opprør mot tyranni og trælekår,
-      og då det er nødvendig å arbeide for betre tilhøve mellom nasjonane,
-      og då folka i Dei Sameinte Nasjonane har stadfest trua si i denne pakta, på grunnleggjande menneskerettar, på menneskeverd og på same rett for mann og kvinne, og har vedteke å arbeide for sosiale framsteg og betre levevilkår i større fridom,
-      og då medlemsstatane har bunde seg til å fremje allmenn vørdnad for pakta og halde seg etter menneskerettane og den grunnleggjande fridomen i samarbeid med Dei Sameinte Nasjonane,
-      og då denne retten og fridomen må bli godkjend av alle dersom pakta skal bli røyndom,
-      KUNNGJER
-      GENERALFORSAMLINGA
-      DEN INTERNASJONALE FRÅSEGNA OM MENNESKERETTANE, som skal peike mot eit sams mål for alle folk og nasjonar. Fråsegna må alltid vere i tankane til den einskilde og dei styrande og få dei til å styrkje vørdnaden for rett og fridom gjennom undervisning og oppseding. Dei skal syte for at fråsegna blir allment kjend og etterlevd både i medlemslanda og i tilsynsområda, og arbeide trufast med dette både på nasjonalt og internasjonalt grunnlag.
-   
-      Artikkel 1.
-      Alle menneske er fødde til fridom og med same menneskeverd og menneskerettar. Dei har fått fornuft og samvit og skal leve med kvarandre som brør.
-   
-      Artikkel 2.
-      Kvar einskild har krav på all den rett og fridom som fråsegna nemner, utan skilnad av noko slag på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk syn eller anna meining, nasjonalt eller sosialt opphav, eigedom, fødsel eller andre tilhøve.
-      Den politiske stoda, lovverket eller dei internasjonale påboda eit land lever under, kan ikkje vere påskott til at det blir gjort skilnad på nokon i det landet eller området han høyrer til, anten landet har sjølvstende, står under tilsyn, er ikkje-sjølvstyrt eller sjølvstyret er avgrensa på nokon annan måte.
-   
-      Artikkel 3.
-      Alle har rett til liv, fridom og personleg tryggleik.
-   
-      Artikkel 4.
-      Ingen skal haldast i slaveri eller trældom. Slaveri og slavehandel av alle slag er forbode.
-   
-      Artikkel 5.
-      Ingen må torturerast, pinast eller straffast på umenneskeleg eller nedsetjande vis.
-   
-      Artikkel 6.
-      Alle menneske har krav på at domstolane alle stader godtek dei som rettssubjekt.
-   
-      Artikkel 7.
-      Alle er like for lova og har krav på same rettsvern, utan skilnad av noko slag. Alle har krav på same vern mot at det blir gjort skilnad på folk i strid med denne fråsegna, og vern mot tiltak som ber i seg ein slik fare.
-   
-      Artikkel 8.
-      Alle har rett til å få fullgod hjelp frå dei lovlege nasjonale domstolane når det gjeld handlingar som krenkjer den retten den einskilde har fått i grunnlova eller lovverket elles.
-   
-      Artikkel 9.
-      Ingan må utan lov og rett arresterast, setjast i fengsel eller visast ut or landet.
-   
-      Artikkel 10.
-      Alle har same rett til å få saka si rettferdig og offentleg granska av ein sjølvstendig og upartisk domstol, både når det er pliktene og retten til den einskilde som skal fastsetjast, og når det er reist klagemål mot han.
-   
-      Artikkel 11.
-      
-         
-            Den som er klaga for ei straffbar handling, har rett til å bli rekna som skuldlaus til ein offentleg domstol, der han har fått full trygd for retten til å forsvare seg, har prova at han er skuldig etter lova.
-         
-         
-            Ingen skal kjennast skuldig i ei straffbar handling når det han har gjort eller forsømt ikkje streid mot nasjonal lov eller folkeretten på den tida det hende. Han må heller ikkje dømast hardare enn det lova gav høve til då den straffbare handlinga vart utførd.
-         
-      
-   
-      Artikkel 12.
-      Ingen skal lide under vilkårleg innblanding frå andre, anten det gjeld hans eigen person, familie, heim, brevskifte, eller åtak på ære og omdøme. Alle har krav på at lova vernar dei mot slik innblanding eller slike åtak.
-   
-      Artikkel 13.
-      
-         
-            Alle menneske har rett til å ferdast fritt og til å velje bustad innafor grensene i sitt eige land.
-         
-         
-            Det skal også vere full rett til å reise ut or det landet ein bur i, same kva land det er, og til å vende attende til sitt eige land.
-         
-      
-   
-      Artikkel 14.
-      
-         
-            Alle som blir forfølgde har rett til å søkje og ta imot asyl i eit anna land.
-         
-         
-            Denne retten gjeld ikkje i rettssakar som har røynleg grunnlag i upolitiske brotsverk eller handlingar som strir mot formålet og prinsippet til Dei Sameinte Nasjonane.
-         
-      
-   
-      Artikkel 15.
-      
-         
-            Alle har rett til eit statsborgarskap.
-         
-         
-            Ingen skal misse statsborgarskapet sitt vilkårleg, eller bli nekta retten til å endre det.
-         
-      
-   
-      Artikkel 16.
-      
-         
-            Vaksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og skipe familie utan avgrensing av noko slag på grunn av rase, nasjonalitet eller religion. Dei har krav på dei same rettane når det gjeld ekteskapet, både så lenge ekteskapet varer og medan det blir løyst opp.
-         
-         
-            Ekteskapet må berre kome i stand etter fritt og fullt samtykke frå begge partar.
-         
-         
-            Familien er den naturlege og grunnleggjande eininga i samfunnet og har krav på at staten og samfunnet vernar om det.
-         
-      
-   
-      Artikkel 17.
-      
-         
-            Alle har rett til å ha eigedom åleine og saman med andre.
-         
-         
-            Ingen skal vilkårleg bli fråteken eigedomen sin.
-         
-      
-   
-      Artikkel 18.
-      Alle har rett til tankefridom, samvitsfridom og religionfridom. Denne retten gjeld fridom til å endre religion eller tru, og fridom til å målbere sin eigen religion eller si eiga truslære i gjerning og framferd, anten åleine eller saman med andre, offentleg eller privat.
-   
-      Artikkel 19.
-      Alle skal ha meinings- og ytringsfridom. Denne retten gjeld fridom til å ha meiningar utan innblanding, til å søkje, ta imot og gjere kjent opplysningar og idear gjennom alle dei informasjonskanalar som finst, og på tvers av alle grenser.
-   
-      Artikkel 20.
-      
-         
-            Alle har rett til fritt å vere med på møte og i organisasjonar med fredelege formål.
-         
-         
-            Ingen kan tvingast inn i ein organisasjon.
-         
-      
-   
-      Artikkel 21.
-      
-         
-            Alle skal ha rett til å vere med på å styre landet sitt, beinveges eller gjennom talsmenn som er peika ut i frie val.
-         
-         
-            Alle skal ha same retten til å gjere teneste i offentlege ombod i landet sitt.
-         
-         
-            Folkeviljen skal vere grunnlaget for den makta som er lagd til styremaktene. Folkeviljen skal kome til syne gjennom regelfaste og røynlege val, som er grunna på allmenn og lik røysterett i løynlege val eller på annan jamgod røystemåte.
-         
-      
-   
-      Artikkel 22.
-      Kvar einskild medlem i samfunnet har rett til sosial tryggleik, og har krav på at dei økonomiske, sosiale og kulturelle godane, som han ikkje kan vere utan om han skal ha vørdnad for seg sjølv og styrke den personlege karakteren sin, blir løyste gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med det kvar stat maktar.
-   
-      Artikkel 23.
-      
-         
-            Alle har rett til arbeid, til fritt å velje yrke, til rettferdige og gode arbeidstilhøve og vern mot arbeidsløyse.
-         
-         
-            Alle har same rett til å få lik betaling for likt arbeid, utan skilnad av noko slag.
-         
-         
-            Den som arbeider har krav på rettferdig og god betaling, så han kan syte for familien sin og seg sjølv på ein menneskeverdig måte, og om det trengst, få hjelp gjennom andre og utfyllande sosiale midlar.
-         
-         
-            Alle har rett til å skipe og melde seg inn i fagforeningar for å verne interessene sine.
-         
-      
-   
-      Artikkel 24.
-      Alle har rett til kvile og fritid, og dermed til ei rimeleg avgrensa arbeidstid, og til ferie med løn.
-   
-      Artikkel 25.
-      
-         
-            Alle har rett til ein levestandard som kan tryggje helsa og velværet til forsytaren og familien hans, og gje dei mat, klede, hus, helsestell og nødvendige sosiale trygder ved arbeidsløyse, uføre, dødsfall, alderdom eller andre tilhøve som skiplar livskåra, og som forsytaren ikkje er herre over.
-         
-         
-            Mor og barn har rett til særskild omsorg og hjelp. Alle barn skal ha same sosiale vern, anten dei er fødde i eller utafor ekteskapet.
-         
-      
-   
-      Artikkel 26.
-      
-         
-            Alle har rett til undervisning. Opplæringa skal vere kostnadsfri, i det minste i den allmenne grunnskulen. Den elementære undervisninga skal vere pliktig for alle. Alle skal ha høve til å få fagopplæring, og det skal vere like vilkår for alle til å få høgre utdaning, alt etter dei evnene dei har.
-         
-         
-            Undervisninga skal ha til mål å styrkje den menneskelege personlegdomen og auke vørdnaden for menneskerettane og den grunnleggjande fridomen, fremje skjønsemd, toleranse og venskap mellom alle nasjonar, folkeslag og religiøse grupper og stø fredsarbeidet til Dei Sameinte Nasjonane.
-         
-         
-            Foreldra har førsteretten til å velje kva slag opplæring barna deira skal få.
-         
-      
-   
-      Artikkel 27.
-      
-         
-            Alle har rett til fritt å vere med i det kulturelle livet i samfunnet, til å nyte kunst og til å få sin part av dei vitskaplege nyvinningane og godane som følgjer med dei.
-         
-         
-            Kvar einskild har rett til å få verna dei moralske og materielle interessene som han har skapt seg gjennom vitskapleg, litterært eller kunstnarleg arbeid.
-         
-      
-   
-      Artikkel 28.
-      Alle har krav på å få leve under slike sosiale kår og internasjonale tilhøve at dei fullt ut kan gjere til røyndom retten og fridomen i denne fråsegna.
-   
-      Artikkel 29.
-      
-         
-            Alle har plikter andsynes samfunnet, då personlegdomen til den einskilde einast der kan få frie og fullgode voksterkår.
-         
-         
-            Retten og fridomen til den einskilde skal ikkje vere avgrensa av anna enn det lova tydeleg slår fast for å tryggje den vørdnaden alle andre har krav på når det gjeld rett og fridom, og dei krav som eit demokratisk samfunn med rette kan setje til moral, offentleg orden og allmenn velferd.
-         
-         
-            Denne retten og fridomen kan ikkje i noko høve nyttast i strid med formålet og prinsippet til Dei Sameinte Nasjonane.
-         
-      
-   
-      Artikkel 30.
-      Ikkje noko i denne fråsegna må tolkast slik at det gjev stat, grupper eller einskildmenneske rett til å vere med på tiltak eller handlingar av noko slag som har til mål å øydeleggje den retten og fridomen som denne fråsegna stadfester.
-   

data/lib/data/udhr_txt/udhr_nob.txt

@@ -1,225 +0,0 @@
-Universal Declaration of Human Rights - Norwegian, Bokmål
-© 1996 – 2009 The Office of the High Commissioner for Human Rights
-This plain text version prepared by the “UDHR in Unicode”
-project, http://www.unicode.org/udhr.
----
-
-
-      Den 10. desember 1948 vedtok og kunngjorde De Forente Nasjoners tredje Generalforsamling Verdenserklæringen om Menneskerettighetene. Erklæringen ble vedtatt med 48 lands ja-stemmer. Ingen land stemte mot. 8 land avsto.
-      Umiddelbart etter denne historiske begivenhet henstilte Generalforsamlingen til alle medlemsstater å bekjentgjøre Erklæringens tekst og "sørge for at den blir distribuert, framvist, lest og forklart spesielt i skoler og andre læreinstitusjoner, uten hensyn til de forskjellige lands eller områders politiske status".
-      Erklæringens offisielle tekst foreligger på FNs seks arbeidsspråk: arabisk, engelsk, fransk, kinesisk, russisk og spansk. En lang rekke av FNs medlemsstater har fulgt Generalforsamlingens oppfordring og oversatt Erklæringen til de nasjonale språk.
-      Denne oversettelsen til norsk er utarbeidet i Utenriksdepartementet.
-      På henvendelse til FNs nordiske informasjonskontor i København kan en få gratis eksemplarer av Erklæringen på FNs offisielle språk, de øvrige nordiske språk og et begrenset antall andre språk.
-   VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE
-      INNLEDNING
-      Da anerkjennelsen av menneskeverd og like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden,
-      da tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål,
-      da det er nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei å gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse,
-      da det er viktig å fremme utviklingen av vennskapelige forhold mellom nasjonene,
-      da De Forente Nasjoners folk i Pakten på ny har bekreftet sin tro på grunnleggende menneskerettigheter, på menneskeverd og på like rett for menn og kvinner og har besluttet å arbeide for sosialt framskritt og bedre levevilkår under større Frihet,
-      da medlemsstatene har forpliktet seg til i samarbeid med De Forente Nasjoner å sikre at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter blir alminnelig respektert og overholdt,
-      da en allmenn forståelse av disse rettigheter og friheter er av den største betydning for å virkeliggjøre denne forpliktelse,
-      kunngjør
-      GENERALFORSAMLINGEN
-      nå denne VERDENSERKLÆRING OM MENNESKERETTIGHETENE som et felles mål for alle folk og alle nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både blant folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder som står under deres overhøyhet.
-   
-      Artikkel 1.
-      Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
-   
-      Artikkel 2.
-      Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse eiendom, fødsel eller annet forhold.
-      Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller på annen måte har begrenset suverenitet.
-   
-      Artikkel 3.
-      Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.
-   
-      Artikkel 4.
-      Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.
-   
-      Artikkel 5.
-      Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
-   
-      Artikkel 6.
-      Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt.
-   
-      Artikkel 7.
-      Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav på samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.
-   
-      Artikkel 8.
-      Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.
-   
-      Artikkel 9.
-      Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.
-   
-      Artikkel 10.
-      Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes,og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.
-   
-      Artikkel 11.
-      
-         
-            Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolsbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.
-         
-         
-            Ingen må dømmes for en handling eller unnlatelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar på den tid da den ble begått. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for på den tid da den straffbare handling ble begått.
-         
-      
-   
-      Artikkel 12.
-      Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
-   
-      Artikkel 13.
-      
-         
-            Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.
-         
-         
-            Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.
-         
-      
-   
-      Artikkel 14.
-      
-         
-            Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.
-         
-         
-            Denne rett kan ikke påberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De Forente Nasjoners formål og prinsipper.
-         
-      
-   
-      Artikkel 15.
-      
-         
-            Enhver har rett til et statsborgerskap.
-         
-         
-            Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.
-         
-      
-   
-      Artikkel 16.
-      
-         
-            Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.
-         
-         
-            Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.
-         
-         
-            Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.
-         
-      
-   
-      Artikkel 17.
-      
-         
-            Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre.
-         
-         
-            Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.
-         
-      
-   
-      Artikkel 18.
-      Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.
-   
-      Artikkel 19.
-      Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.
-   
-      Artikkel 20.
-      
-         
-            Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner.
-         
-         
-            Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon.
-         
-      
-   
-      Artikkel 21.
-      
-         
-            Enhver har rett til å ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter.
-         
-         
-            Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.
-         
-         
-            Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemåte.
-         
-      
-   
-      Artikkel 22.
-      Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.
-   
-      Artikkel 23.
-      
-         
-            Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
-         
-         
-            Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.
-         
-         
-            Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.
-         
-         
-            Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.
-         
-      
-   
-      Artikkel 24.
-      Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.
-   
-      Artikkel 25.
-      
-         
-            Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
-         
-         
-            Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.
-         
-      
-   
-      Artikkel 26.
-      
-         
-            Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementærundervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av kvalifikasjoner.
-         
-         
-            Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.
-         
-         
-            Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.
-         
-      
-   
-      Artikkel 27.
-      
-         
-            Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige framgang og dens goder.
-         
-         
-            Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.
-         
-      
-   
-      Artikkel 28.
-      Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.
-   
-      Artikkel 29.
-      
-         
-            Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.
-         
-         
-            Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende med det formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.
-         
-         
-            Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.
-         
-      
-   
-      Artikkel 30.
-      Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.
-   

data/lib/data/udhr_txt/udhr_not.txt

@@ -1,218 +0,0 @@
-Universal Declaration of Human Rights - Nomatsiguenga
-© 1996 – 2009 The Office of the High Commissioner for Human Rights
-This plain text version prepared by the “UDHR in Unicode”
-project, http://www.unicode.org/udhr.
----
-
-IRAEGUl BOTATAIGACHA ICOMANTAIGUIRO OCA NIBARINTSICA
-    [Preamble]
-    Aiti ora caninaro ora icogaigui angantaiguë antagaisati matsiguenga. Tení ongomeite queroca inintacagaigái pairo-raca anganquero ora caninaro.
-    AQUENGAIGACA ora antagaisati matsiguenga aisati icantaigaca. Aroquenta ibogaiguë iriro matsiguengasonori. Iroro teni ongomeite cara paniro imeratimari ira basini. Teni ongomeite cara paniro ingantaguebiritirí catsimaro ira basiní. Aisati caninataque antagaisati matsiguenga intimasantaigue caninasati.
-    AQUENGAIGACA cara tojai icantaguebiritengani ora te onganinate ira matsiguenga tenta irogóigue irirojegui matsiguengasonori. Icantaiguëri ora ogóigui eiro te ongomeite. Aquengaigaca cara iroguiaque omagaro matsiguenga intimaiguë caninasati. Teni ongomeite intsorogaigue, teatisati ongomeite iritasegue, carari caninataque antagaisati irinibataigue ora ijique caninaro, aisati caninataque inguemisantaiguë ora ijique caninaro.
-    AQUENGAIGACA caninataque angábintsaigueri omagaro matsiguenga arota ingantaiguë ora ijique caninaro. Aique quero icogaigui iriocairi itingomipague.
-    AQUENGAIGACA caninataque intimaigue caninasatí antagaisatí matsiguenga. Quero iguisëgotobaga, querootisati yógobaga, querootisati yomintsorogobaga ira paniacha omagaropaguequë.
-    AQUENGAIGACA eiro iragátane omagarojegui país ora jitacha Naciones Unidas cara antagaisati matsiguenga ingantaiguë ora ijitaigui caninaro aisa teni ongomeite cara te pairi iranintacaguiri ingantiro. Aquengaigaca cara aisati icantaigaca omagaro, sërari aisati tsinane. Aquengaigaca caninataque omitocotaguetiri antagaisati matsiguenga intimaigue caninasati.
-    AQUENGAIGACA cara caninataque omitocotaigueri omagaro matsiguenga iraniacaninatobaguima aisati iranintacagobaguëma ingantaiguë ora caninaropague.
-    AQUENGAIGACA caninataque irogóigue antagaisati matsiguenga ora aquengaigaca.
-    IRAEGUl BOTATAIGACHA ICOMANTAIGUIRO OCA NIBARINTSICA:
-    Aiti ora caninaropague. Caninataque ingantaiguero antagaisati matsiguenga. Teni ongomeite cara queroca inintacagaigái pairiraca anganquero ora caninaro. Aisati caninataque ingomantaguëqueri imatsiguenga itingomipague irogometaiguëri cara isicoiraquë arota iraniacaninatobaguëma omagaro matsiguengajegui atiraca itimaiguira.
-  
-    1.
-    Antagaisati matsiguenga ibogaiguë matsiguengasonorl. Aisati icantaigaca. Teni iromerataiguengani. Antagaisati iquengaigui aisati igóiguiro ora caninaro aisati igóiguiro ora te onganinate. Iroro caninataque omagaro matsiguenga iraniacaninataigueri ira basiniati matsiguenga aisati ingantaiguerí ora caninaro.
-  
-    2.
-    Antagaisati ora ocomanti oca sanguenarica irasi omagaro matsiguenga. Teni ongomeite cara queroca pairiraca inintacagaigái anganquero. Jemita obiro sërari, jemita obiro tsinane, jemita obiro biracocha, matsiguengasonori, tsitari. Jemita pinibare, j emita pitosorintsite, jemita ora piquengui, jemita tojai piguireguite. Aisati jemita negaraca pitimi, jemita pairoraca ijitara pitingomi. Teni ongomeite cara queroca inintacaguimi pinganquero ora osanguenataga yaca.
-  
-    3.
-    Teni ongomeite cara iróguimi pairiraca. Teatisati ongomeite cara imeratimi basini, teatisati ongomeite cara pairiraca ingantaguebiriquemi ora catsimaro.
-  
-    4.
-    Tení ongomeite cara pairiraca iromanantërí ira basini. Quero ini ibimantaga.
-  
-    5.
-    Obironta matsiguenga, tení ongomeite cara iratsipiriaquemi pairiraca.
-  
-    6.
-    Caninataque itingomipague iraniacaninataiguerí antagaisati matsiguenga. Ainta itingomi ira jitacha joes. Iraniaquerita iriro omagaro matsiguenga caninari.
-  
-    7.
-    Aiti sanguenaripague caninaro ora iquengaigaca itingomi. Ora sanguenaripaguera ocábintsaiguëri antagaisati matsiguenga aisati icantaigaca omagaro matsiguenga catingasatiquë sanguenari.
-  
-    8.
-    Ira joes ingábintsaiguëmi cara sanguenariquë iromitocoquemí cara ainta pairiraca quero inintacaguimi pinganque ora ijique caninaro omagaro matsiguenga.
-  
-    9.
-    Teni ongomeite cara irágasitimi pairiraca, teatisati cara iromingasiquemi, teatisati cara iriocasiquerni piguebatsitequë.
-  
-    10.
-    Aroca pinganque ora te onganinate, aisati aintaca ira comantëgotëmine cara picanque ora te onganinate, quero igoontimi querootisati icomantëgotimí picasitígote ira joes queroca iniacaninatimí. Querootisati icomantëgotimi pairiraca ora pinganque queroquerai picomantëgota obiatí,
-  
-    11.
-    
-      
-	Aintaca irá comantëgotëmi picanque ora te oñganinate, iraniacaninatimita joes irooti irogoontasantimi cara picantagueti ora te onganinate. Aisati imëmita ora pininti arota pingomantëgotëma caninasati.
-      
-      
-	Teni ongomeite cara ingasitígatimi cara sanguenariquë teca inguengaiguema pitingomi teraiquerai pingantaguete ora te onganinate.
-      
-    
-  
-    12.
-    Teni ongomeite cara ingantocotaguetasitimi obiro, aisati cara jrinibatëgotaguetasitimari pomatsiguenga. Ora sanguenari ongábintsëmi.
-  
-    13.
-    
-      
-	Teni ongomeite cara pairiraca quero inintacaguimi pijataguëque cara pingogue negaraca pintimaque cara quibatsiquë teni asintasitengani.
-      
-      
-	Aisati caninataque pisotocanë paisipaguequë, aisati pasi pobaisitequë, aisati caninataque popigaima pobaisitequë.
-      
-    
-  
-    14.
-    
-      
-	Cara ingantaguëquimi catsimaro, caninataque pijaque cara basiniatiquë país arota ingábintsaimi canta.
-      
-      
-	Cara picantaguëque ora te onganinate quero pisiga cara basiniatiquë país. Caninataque irogoontimi cara pasi pobaisitequë aisati ingomantëgotimi ora picanque. Ingasitígatimi cara picantaguëque ora te onganinate.
-      
-    
-  
-    15.
-    
-      
-	Caninataque antagaisati matsiguenga inganque: "Oca paisica iroonti nasi nobaisite". Quero pairi yágopitimi cara picanque: Oca nasiati nobaisite".
-      
-      
-	Querootisati pairiraca yágopitimi cara pingoguë pijocanëro pobaisite aisati pijaque cara iroraiquë pobaisite.
-      
-    
-  
-    16.
-    
-      
-	Ainta ira ogomeantatsi teni ongomeite págue pijina cara onibateca basiniati nibarintsi cagaro pasi. Teni ongomeite oca ogomeantagantsica. Caninataque págue pijina arota irinane pijanequite irootisati pomatsiguenga. Aroca inganque quero págui pijina basiniatinta onibare, quero piquemisantirí tenta irogóte ora icanti. Aitosati asi tsinane ira águë ojime. Caninataque águero ojime jemita irinibare.
-      
-      
-	Paniro páguiro pijina, paniro páguëri pijime cara pinguenguëma pitirooti obiro.
-      
-      
-	Caninataque ongábintsëmi gobirino obiro aisa pijina aisa pijaniquite.
-      
-    
-  
-    17.
-    
-      
-	Caninataque antagaisati matsiguenga ingasintëmaro ora iraisati: iguebatsite, ibango, irantomënto, aisati basinipague.
-      
-      
-	Tení ongomeite cara pairiraca irágopitimi ora pasiati.
-      
-    
-  
-    18.
-    Teni ongomeite cara pairiraca iragáquemi ora pinguenguëma aisati ora pinguemisanque. Caninataque pinguemisanqueri pasi pitosorintsite. Aisati caninataque cara picogui pingampiatiro ora pinguenguëma aisati ora pinguemisanque. Caninataque pomanocotiri pitosorintsite aisati pogometocotiri catingasatiquë matsiguenga.
-  
-    19.
-    Caninataque antagaisati matsiguenga inguenguëma ora ijique caninaro aisati caninataque ingomantaguetiro atiraca ininti. Teni ongomeite cara pairiraca inganquemi ora te onganinate aroquenta piquianca ora basiniati ora te inguenguema iriro.
-  
-    20.
-    
-      
-	Caninataque popatoitima obirojequi arota pintaiguë ora caninaro.
-      
-      
-	Aisati queroca pininti popatota, caninataque.
-      
-    
-  
-    21.
-    
-      
-	Caninataque cara antagaisati matsiguenga ingomantëro igobirinote ora icogui iriro. Queroca icantiro iriati caninataque iragáque basini ira nibabintineri catingasatiquë itingomipague.
-      
-      
-	Aitica ora onganquineri matsiguenga pigobirinote. caninataque onganquimi omagaro obirojequi.
-      
-      
-	Ora inintaigue matsiguengajegui agáqueri ora ingantaiguë itingomipague. Aisati caninataque irirai itingomi iripëgairi ira irinaga cara iragátaiguëñ imatsiguenga.
-      
-    
-  
-    22.
-    Caninataque antagaisati matsiguenga intarobacaate aisati irante arota inganinasëretanë irironta matsiguengasonori. Aisati caninataque igobirinote omitocotiri intimaque caninasati aisati inganinatanë.
-  
-    23.
-    
-      
-	Caninataque intarobacaate matsiguengajegui inganque ora oganinatërini atiraca iranintë. Queroca pini itarobacaare omitocotirita igobirinote iraniaquero irorai itarobacaare.
-      
-      
-	Caninataque antagaisati matsiguenga iráguiri iriatisati quirequi aisati icantari ibega pairiraca basini cara inganque irootisati itarobacaare.
-      
-      
-	Caninataque cara intarobacaate matsiguenga iráguiri iguireguite ira cotonguiboro arota quero itasegui iriro querootisati imatsiguenga. Queroca cotonguiboro ainta iromitocoquerl.
-      
-      
-	Caninataque antagaisati matsiguenga intsibatimari basini irapatoitaiguëma cara ingábintsaiguëma ora iraisatijegui.
-      
-    
-  
-    24.
-    Caninataque intarobacaate omagaro matsiguenga. Aisati caninataque cataguiteri comagoriantague cara quero itarobacaati. Aisati caninataque ora jitacha vacación cara përosati iripënabintiri antagaisati matsiguenga iguireguite.
-  
-    25.
-    
-      
-	Caninataque pintarobacaate antagaisati obirojegui páguëri quirequi ira cotonquiboro arota popaigue quero pitasegui, cotonguiboro asi pomanchaqui obiro aisati asi pijina aisati irasi pijaniquite, aisati cotonguiboro asi jompi. Aisati caninataque ainta iromitocoquemi aroca pijanaitë, aroca otsonquima pitarobacaare, aroca ingamaque ira casintimi, aroca pintiasiparitanë.
-      
-      
-	Caninataque ainta ira ingábintsëro aisati iromitocotiro antagaisati tsinane aisati ojaniquite cara ontsomaqueri. Aisati caninataque ingábintsaigueri omagaro janequi jemita irogótengani iriri.
-      
-    
-  
-    26.
-    
-      
-	Caninataque irisitoriataigue antagaisati matsiguenga cara isicoiraquë cara ipënabentineri igobirinote ora opënatima primaria. Iragáqueri ianiquite casintari cara irisitoriate. Caninataque irogóiganë irogomere inganinatanë, aisati iraniacaninataigueri ira basini irogomere, aisati irogótanë intimaque caninasati, aisati iromitocoqueri antagaisati matsiguenga iraniacaninatobaguëma cara ocanti oca sanguenarica.
-      
-      
-	Caninataque irisitoriataigue antagaisati arota irogótanëro ora caninaro cara inganinasëretanë, aisati iraniacaninatiri ira basiniati aisa iromitocoqueri imatsiguenga cara iraniacaninataiguëri iraegui basiniati.
-      
-      
-	Iraegui casintari janequi inganque pairo irogometaiguëri ianiquite.
-      
-    
-  
-    27.
-    
-      
-	Caninataque antagaisati matsiguenga intsibataiguemari imatsiguenga cara omagaro inganque ora yameitaigaca irirojegui.
-      
-      
-	Ainta matsiguenga ingositëri basini ora inganque, ora irobetsique irorai, aisati ora irisanguenataguëque. Oca te ongomeite.
-      
-    
-  
-    28.
-    Caninataque antagaisati matsiguenga intimaiguë cara inguemisanquero oca sanguenarica.
-  
-    29.
-    
-      
-	Caninataque antagaisati matsiguenga iraniacaninataigueri itingomi ira imatsiguenga, aisati inguemisanqueri itingomipague arota intimaigue caninasati antagaisati.
-      
-      
-	Inguemisantirota antagaisati matsiguenga ora iquengaigaca aisati ora isanguenaque itingomipague. Cara inganque negaca iromitocotaiguëri omagaro itimanamitane cara ibaisitequë cara intimaiguë caninasati omagaro.
-      
-      
-	Angagaisati matsiguenga inguemisanquerota oca sanguenarica ora iquengaigaca aisati ora isanguenataiguë iragátane tojai país oraegui jitacha Naciones Unidas.
-      
-    
-  
-    30.
-    Oca sanguenarica quero ipiri pairiraca matsiguenga querootisati pairoraca gobirino cara ingantaguebiritiri catsimaro ira matsiguenga.
-