langa 1.0.0

data/examples/norwegian_utf8.txt

@@ -0,0 +1,1000 @@
+#THE UNBOUND BIBLE (www.unboundbible.org)
+#name	Norwegian: Det Norsk Bibelselskap (1930)
+#filetype	Unmapped-BCVS
+#copyright	
+#abbreviation	
+#language	nrr
+#note	
+#columns	orig_book_index	orig_chapter	orig_verse	orig_subverse	order_by	text
+01O	1	1		10	I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 
+01O	1	2		20	Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene. 
+01O	1	3		30	Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys. 
+01O	1	4		40	Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 
+01O	1	5		50	Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag. 
+01O	1	6		60	Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann. 
+01O	1	7		70	Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så. 
+01O	1	8		80	Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag. 
+01O	1	9		90	Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det blev så. 
+01O	1	10		100	Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. 
+01O	1	11		110	Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så. 
+01O	1	12		120	Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 
+01O	1	13		130	Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag. 
+01O	1	14		140	Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år. 
+01O	1	15		150	Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så. 
+01O	1	16		160	Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene. 
+01O	1	17		170	Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden 
+01O	1	18		180	og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. 
+01O	1	19		190	Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag. 
+01O	1	20		200	Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen! 
+01O	1	21		210	Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 
+01O	1	22		220	Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden! 
+01O	1	23		230	Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag. 
+01O	1	24		240	Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så. 
+01O	1	25		250	Og Gud gjorde de ville dyr, hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 
+01O	1	26		260	Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden. 
+01O	1	27		270	Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem. 
+01O	1	28		280	Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden! 
+01O	1	29		290	Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder. 
+01O	1	30		300	Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så. 
+01O	1	31		310	Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag. 
+01O	2	1		320	Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt. 
+01O	2	2		330	Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort. 
+01O	2	3		340	Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte. 
+01O	2	4		350	Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel: 
+01O	2	5		360	Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden. 
+01O	2	6		370	Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate. 
+01O	2	7		380	Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel. 
+01O	2	8		390	Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet. 
+01O	2	9		400	Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt. 
+01O	2	10		410	Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer. 
+01O	2	11		420	Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull. 
+01O	2	12		430	Og gullet i dette land er godt; der er bdellium* og onyks-stenen. / {* et slags velluktende gummi.} 
+01O	2	13		440	Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus. 
+01O	2	14		450	Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat. 
+01O	2	15		460	Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den. 
+01O	2	16		470	Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven; 
+01O	2	17		480	men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø. 
+01O	2	18		490	Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like. 
+01O	2	19		500	Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete. 
+01O	2	20		510	Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like. 
+01O	2	21		520	Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. 
+01O	2	22		530	Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket. 
+01O	2	23		540	Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt. 
+01O	2	24		550	Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød. 
+01O	2	25		560	Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke. 
+01O	3	1		570	Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noget tre i haven? 
+01O	3	2		580	Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i haven; 
+01O	3	3		590	men om frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø. 
+01O	3	4		600	Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke dø; 
+01O	3	5		610	for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt. 
+01O	3	6		620	Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt. 
+01O	3	7		630	Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet. 
+01O	3	8		640	Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven. 
+01O	3	9		650	Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du? 
+01O	3	10		660	Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig. 
+01O	3	11		670	Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av? 
+01O	3	12		680	Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt. 
+01O	3	13		690	Da sa Gud Herren til kvinnen: Hvad er det du har gjort! Og kvinnen sa: Slangen dåret mig, og jeg åt. 
+01O	3	14		700	Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blandt alt feet og blandt alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager. 
+01O	3	15		710	Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl. 
+01O	3	16		720	Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig. 
+01O	3	17		730	Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager. 
+01O	3	18		740	Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken. 
+01O	3	19		750	I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake. 
+01O	3	20		760	Og Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er alle levendes mor. 
+01O	3	21		770	Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med. 
+01O	3	22		780	Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid! 
+01O	3	23		790	Så viste Gud Herren ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av. 
+01O	3	24		800	Og han drev mennesket ut, og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte sig hit og dit, for å vokte veien til livsens tre. 
+01O	4	1		810	Og Adam holdt sig til sin hustru Eva, og hun blev fruktsommelig og fødte Kain; da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren. 
+01O	4	2		820	Siden fødte hun Abel, hans bror. Og Abel blev fårehyrde, men Kain blev jorddyrker. 
+01O	4	3		830	Da nogen tid var gått, hendte det at Kain bar frem for Herren et offer av jordens grøde. 
+01O	4	4		840	Og Abel bar også frem et offer, som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett; og Herren så til Abel og hans offer, 
+01O	4	5		850	men til Kain og hans offer så han ikke. Da blev Kain meget vred, og han stirret ned for sig. 
+01O	4	6		860	Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du vred, og hvorfor stirrer du ned for dig? 
+01O	4	7		870	Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte op ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til dig, men du skal være herre over den. 
+01O	4	8		880	Og Kain talte til Abel, sin bror. Og da de engang var ute på marken, for Kain løs på Abel, sin bror, og slo ham ihjel. 
+01O	4	9		890	Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke; skal jeg passe på min bror? 
+01O	4	10		900	Men han sa: Hvad har du gjort? Hør, din brors blod roper til mig fra jorden. 
+01O	4	11		910	Og nu skal du være bannlyst fra den jord som lot op sin munn og tok imot din brors blod av din hånd! 
+01O	4	12		920	Når du dyrker jorden, skal den ikke mere gi dig sin grøde; omflakkende og hjemløs skal du være på jorden. 
+01O	4	13		930	Da sa Kain til Herren: Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den. 
+01O	4	14		940	Se, du har idag drevet mig ut av landet, og jeg må skjule mig for ditt åsyn; og jeg vil bli omflakkende og hjemløs på jorden, og det vil gå så at hver den som finner mig, slår mig ihjel. 
+01O	4	15		950	Men Herren sa til ham: Nei! for slår nogen Kain ihjel, skal han lide syvfold hevn. Og Herren gav Kain et merke, forat ikke nogen som møtte ham, skulde slå ham ihjel. 
+01O	4	16		960	Så gikk Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte sig i landet Nod*, østenfor Eden. / {* d.e. landflyktighet.} 
+01O	4	17		970	Og Kain holdt sig til sin hustru, og hun blev fruktsommelig og fødte Hanok; og han tok sig for å bygge en by og kalte byen Hanok efter sin sønn. 
+01O	4	18		980	Og Hanok fikk sønnen Irad, og Irad blev far til Mehujael, og Mehujael blev far til Metusael, og Metusael blev far til Lamek. 
+01O	4	19		990	Og Lamek tok sig to hustruer; den ene hette Ada, og den andre hette Silla. 
+01O	4	20		1000	Og Ada fødte Jabal; han blev stamfar til dem som bor i telt og holder buskap. 
+01O	4	21		1010	Og hans bror hette Jubal; han blev stamfar til alle dem som spiller på harpe og fløite. 
+01O	4	22		1020	Og Silla fødte Tubalkain; han smidde alle slags skarpe redskaper av kobber og jern; og Tubalkains søster var Na'ama. 
+01O	4	23		1030	Og Lamek sa til sine hustruer: Ada og Silla, hør mine ord, Lameks hustruer, merk min tale! En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, og en gutt for hver skramme jeg får; 
+01O	4	24		1040	for hevnes Kain syv ganger, da skal Lamek hevnes syv og sytti ganger. 
+01O	4	25		1050	Og Adam holdt sig atter til sin hustru, og hun fødte en sønn og kalte ham Set*; for [sa hun] Gud har satt mig en annen sønn i Abels sted, fordi Kain slo ham ihjel. / {* d.e. satt i en annens sted.} 
+01O	4	26		1060	Og Set fikk en sønn og kalte ham Enos. På den tid begynte de å påkalle Herrens navn. 
+01O	5	1		1070	Dette er boken om Adams ætt: På den dag Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds lignelse. 
+01O	5	2		1080	Til mann og kvinne skapte han dem; og han velsignet dem og gav dem navnet menneske på den dag de blev skapt. 
+01O	5	3		1090	Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin lignelse, efter sitt billede; og han kalte ham Set. 
+01O	5	4		1100	Og efterat Adam hadde fått Set, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre. 
+01O	5	5		1110	Og alle Adams levedager blev ni hundre og tretti år; så døde han. 
+01O	5	6		1120	Da Set var hundre og fem år gammel, fikk han sønnen Enos. 
+01O	5	7		1130	Og efterat Set hadde fått Enos, levde han ennu åtte hundre og syv år og fikk sønner og døtre. 
+01O	5	8		1140	Og alle Sets dager blev ni hundre og tolv år; så døde han. 
+01O	5	9		1150	Da Enos var nitti år gammel, fikk han sønnen Kenan. 
+01O	5	10		1160	Og efterat Enos hadde fått Kenan, levde han ennu åtte hundre og femten år og fikk sønner og døtre. 
+01O	5	11		1170	Og alle Enos' dager blev ni hundre og fem år; så døde han. 
+01O	5	12		1180	Da Kenan var sytti år gammel, fikk han sønnen Mahalalel. 
+01O	5	13		1190	Og efterat Kenan hadde fått Mahalalel, levde han ennu åtte hundre og firti år og fikk sønner og døtre. 
+01O	5	14		1200	Og alle Kenans dager blev ni hundre og ti år; så døde han. 
+01O	5	15		1210	Da Mahalalel var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Jared. 
+01O	5	16		1220	Og efterat Mahalalel hadde fått Jared, levde han ennu åtte hundre og tretti år og fikk sønner og døtre. 
+01O	5	17		1230	Og alle Mahalalels dager blev åtte hundre og fem og nitti år; så døde han. 
+01O	5	18		1240	Da Jared var hundre og to og seksti år gammel, fikk han sønnen Enok. 
+01O	5	19		1250	Og efterat Jared hadde fått Enok, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre. 
+01O	5	20		1260	Og alle Jareds dager blev ni hundre og to og seksti år; så døde han. 
+01O	5	21		1270	Da Enok var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Metusalah. 
+01O	5	22		1280	Og Enok vandret med Gud i tre hundre år, efterat han hadde fått Metusalah; og han fikk sønner og døtre. 
+01O	5	23		1290	Og alle Enoks dager blev tre hundre og fem og seksti år. 
+01O	5	24		1300	Og Enok vandret med Gud; så blev han borte, for Gud tok ham til sig. 
+01O	5	25		1310	Da Metusalah var hundre og syv og åtti år gammel, fikk han sønnen Lamek. 
+01O	5	26		1320	Og efterat Metusalah hadde fått Lamek, levde han ennu syv hundre og to og åtti år og fikk sønner og døtre. 
+01O	5	27		1330	Og alle Metusalahs dager blev ni hundre og ni og seksti år; så døde han. 
+01O	5	28		1340	Da Lamek var hundre og to og åtti år gammel, fikk han en sønn, 
+01O	5	29		1350	og han kalte ham Noah og sa: Han skal trøste oss under vårt arbeid og våre henders møie på den jord som Herren har forbannet. 
+01O	5	30		1360	Og efterat Lamek hadde fått Noah, levde han ennu fem hundre og fem og nitti år og fikk sønner og døtre. 
+01O	5	31		1370	Og alle Lameks dager blev syv hundre og syv og sytti år; så døde han. 
+01O	5	32		1380	Da Noah var fem hundre år gammel, fikk han sønnene Sem, Kam og Jafet. 
+01O	6	1		1390	Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre, 
+01O	6	2		1400	så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til. 
+01O	6	3		1410	Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det* kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år. / {* mennesket.} 
+01O	6	4		1420	I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige. 
+01O	6	5		1430	Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag. 
+01O	6	6		1440	Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. 
+01O	6	7		1450	Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem. 
+01O	6	8		1460	Men Noah fant nåde for Herrens øine. 
+01O	6	9		1470	Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud. 
+01O	6	10		1480	Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet. 
+01O	6	11		1490	Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett. 
+01O	6	12		1500	Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden. 
+01O	6	13		1510	Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden. 
+01O	6	14		1520	Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek! 
+01O	6	15		1530	Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi. 
+01O	6	16		1540	Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk. 
+01O	6	17		1550	Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme. 
+01O	6	18		1560	Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig. 
+01O	6	19		1570	Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være. 
+01O	6	20		1580	Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live. 
+01O	6	21		1590	Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem. 
+01O	6	22		1600	Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham. 
+01O	7	1		1610	Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt. 
+01O	7	2		1620	Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun; 
+01O	7	3		1630	likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden. 
+01O	7	4		1640	For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt. 
+01O	7	5		1650	Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham. 
+01O	7	6		1660	Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden. 
+01O	7	7		1670	Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen. 
+01O	7	8		1680	Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden, 
+01O	7	9		1690	gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah. 
+01O	7	10		1700	Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden. 
+01O	7	11		1710	I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes, 
+01O	7	12		1720	og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter. 
+01O	7	13		1730	På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken, 
+01O	7	14		1740	de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger. 
+01O	7	15		1750	Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i. 
+01O	7	16		1760	Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham. 
+01O	7	17		1770	Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden. 
+01O	7	18		1780	Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten. 
+01O	7	19		1790	Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult. 
+01O	7	20		1800	Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes. 
+01O	7	21		1810	Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene. 
+01O	7	22		1820	Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde. 
+01O	7	23		1830	Og han* utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken. / {* Gud.} 
+01O	7	24		1840	Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager. 
+01O	8	1		1850	Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt. 
+01O	8	2		1860	Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset. 
+01O	8	3		1870	Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått. 
+01O	8	4		1880	Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene. 
+01O	8	5		1890	Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne. 
+01O	8	6		1900	Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort, 
+01O	8	7		1910	og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden. 
+01O	8	8		1920	Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate. 
+01O	8	9		1930	Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken. 
+01O	8	10		1940	Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken. 
+01O	8	11		1950	Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden. 
+01O	8	12		1960	Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere. 
+01O	8	13		1970	I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr. 
+01O	8	14		1980	Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr. 
+01O	8	15		1990	Da talte Gud til Noah og sa: 
+01O	8	16		2000	Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig. 
+01O	8	17		2010	Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden. 
+01O	8	18		2020	Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham. 
+01O	8	19		2030	Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag. 
+01O	8	20		2040	Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret. 
+01O	8	21		2050	Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort. 
+01O	8	22		2060	Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op. 
+01O	9	1		2070	Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden! 
+01O	9	2		2080	Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt. 
+01O	9	3		2090	Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette. 
+01O	9	4		2100	Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete. 
+01O	9	5		2110	Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv. 
+01O	9	6		2120	Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han* mennesket. / {* Gud.} 
+01O	9	7		2130	Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den! 
+01O	9	8		2140	Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham: 
+01O	9	9		2150	Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere, 
+01O	9	10		2160	og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden. 
+01O	9	11		2170	Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden. 
+01O	9	12		2180	Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider: 
+01O	9	13		2190	Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden. 
+01O	9	14		2200	Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen, 
+01O	9	15		2210	da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød. 
+01O	9	16		2220	Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden. 
+01O	9	17		2230	Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden. 
+01O	9	18		2240	Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var far til Kana'an. 
+01O	9	19		2250	Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene sig ut over hele jorden. 
+01O	9	20		2260	Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård. 
+01O	9	21		2270	Og han drakk av vinen og blev drukken, og han klædde sig naken inne i sitt telt. 
+01O	9	22		2280	Og da Kam, Kana'ans far, så sin far ligge naken, fortalte han det til begge sine brødre, som var utenfor. 
+01O	9	23		2290	Da tok Sem og Jafet et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel. 
+01O	9	24		2300	Da så Noah våknet av sitt rus, fikk han vite hvad hans yngste sønn hadde gjort imot ham. 
+01O	9	25		2310	Da sa han: Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre. 
+01O	9	26		2320	Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl! 
+01O	9	27		2330	Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl! 
+01O	9	28		2340	Efter vannflommen levde Noah ennu tre hundre og femti år. 
+01O	9	29		2350	Og alle Noahs dager blev ni hundre og femti år; så døde han. 
+01O	10	1		2360	Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen. 
+01O	10	2		2370	Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras. 
+01O	10	3		2380	Og Gomers sønner var Askenas og Rifat og Togarma. 
+01O	10	4		2390	Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim. 
+01O	10	5		2400	Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag. 
+01O	10	6		2410	Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an. 
+01O	10	7		2420	Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka, og Raemas sønner var Sjeba og Dedan. 
+01O	10	8		2430	Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden. 
+01O	10	9		2440	Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod. 
+01O	10	10		2450	Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear. 
+01O	10	11		2460	Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og Rehobot-Ir og Kalah 
+01O	10	12		2470	og Resen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad. 
+01O	10	13		2480	Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne 
+01O	10	14		2490	og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne. 
+01O	10	15		2500	Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het 
+01O	10	16		2510	og til jebusittene og amorittene og girgasittene 
+01O	10	17		2520	og hevittene og arkittene og sinittene 
+01O	10	18		2530	og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut. 
+01O	10	19		2540	Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa. 
+01O	10	20		2550	Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag. 
+01O	10	21		2560	Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet. 
+01O	10	22		2570	Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram. 
+01O	10	23		2580	Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas. 
+01O	10	24		2590	Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber. 
+01O	10	25		2600	Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan. 
+01O	10	26		2610	Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah 
+01O	10	27		2620	og Hadoram og Usal og Dikla 
+01O	10	28		2630	og Obal og Abimael og Sjeba 
+01O	10	29		2640	og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner. 
+01O	10	30		2650	De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar. 
+01O	10	31		2660	Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag. 
+01O	10	32		2670	Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen. 
+01O	11	1		2680	Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale. 
+01O	11	2		2690	Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der. 
+01O	11	3		2700	Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk. 
+01O	11	4		2710	Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden! 
+01O	11	5		2720	Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge. 
+01O	11	6		2730	Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre. 
+01O	11	7		2740	La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål! 
+01O	11	8		2750	Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen. 
+01O	11	9		2760	Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden. 
+01O	11	10		2770	Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen. 
+01O	11	11		2780	Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre. 
+01O	11	12		2790	Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah. 
+01O	11	13		2800	Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre. 
+01O	11	14		2810	Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber. 
+01O	11	15		2820	Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre. 
+01O	11	16		2830	Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg. 
+01O	11	17		2840	Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre. 
+01O	11	18		2850	Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u. 
+01O	11	19		2860	Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre. 
+01O	11	20		2870	Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug. 
+01O	11	21		2880	Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre. 
+01O	11	22		2890	Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor. 
+01O	11	23		2900	Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre. 
+01O	11	24		2910	Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah. 
+01O	11	25		2920	Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre. 
+01O	11	26		2930	Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran. 
+01O	11	27		2940	Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot. 
+01O	11	28		2950	Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea. 
+01O	11	29		2960	Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska. 
+01O	11	30		2970	Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn. 
+01O	11	31		2980	Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der. 
+01O	11	32		2990	Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan. 
+01O	12	1		3000	Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig! 
+01O	12	2		3010	Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse! 
+01O	12	3		3020	Og jeg vil velsigne dem som velsigner dig, og den som forbanner dig, vil jeg forbanne; og i dig skal alle jordens slekter velsignes 
+01O	12	4		3030	Så drog Abram bort som Herren hadde sagt til ham, og Lot drog med ham. Og Abram var fem og sytti år gammel da han drog ut fra Karan. 
+01O	12	5		3040	Og Abram tok med sig Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og all deres eiendom som de hadde vunnet, og de folk som de hadde fått i Karan; og de drog ut for å reise til Kana'ans land, og de kom til Kana'ans land. 
+01O	12	6		3050	Og Abram drog gjennem landet til Sikem-bygden, til Mores terebintelund; og kana'anittene bodde dengang der i landet. 
+01O	12	7		3060	Da åpenbarte Herren sig for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette land. Og han bygget der et alter for Herren, som hadde åpenbaret sig for ham. 
+01O	12	8		3070	Derfra flyttet han til fjellene østenfor Betel og slo op sitt telt med Betel i vest og Ai i øst; og han bygget der et alter for Herren og påkalte Herrens navn. 
+01O	12	9		3080	Og Abram drog efter hvert videre til sydlandet*. / {* d.e. den sydligste del av Kana'an.} 
+01O	12	10		3090	Så blev det hungersnød i landet; og Abram drog ned til Egypten for å opholde sig der, for hungersnøden var stor i landet. 
+01O	12	11		3100	Og da han ikke hadde langt igjen til Egypten, sa han til Sarai, sin hustru: Jeg vet jo at du er en vakker kvinne. 
+01O	12	12		3110	Når nu egypterne får se dig, vil de si: Dette er hans hustru, og så slår de mig ihjel og lar dig leve. 
+01O	12	13		3120	Kjære, si at du er min søster, så det kan gå mig vel, og mitt liv kan bli spart for din skyld! 
+01O	12	14		3130	Da nu Abram kom til Egypten, så egypterne at kvinnen var meget vakker. 
+01O	12	15		3140	Også Faraos høvdinger så henne og roste henne for Farao, og så blev kvinnen hentet til Faraos hus. 
+01O	12	16		3150	Og han gjorde vel imot Abram for hennes skyld, og han fikk både småfe og storfe og asener og træler og trælkvinner og aseninner og kameler. 
+01O	12	17		3160	Men Herren hjemsøkte Farao og hans hus med store plager for Abrams hustru Sarais skyld. 
+01O	12	18		3170	Da kalte Farao Abram til sig og sa: Hvad er det du har gjort imot mig? Hvorfor lot du mig ikke vite at hun er din hustru? 
+01O	12	19		3180	Hvorfor sa du: Hun er min søster, så jeg tok henne til hustru? Se, her har du din hustru, ta henne og gå! 
+01O	12	20		3190	Og Farao gav nogen menn befaling til å følge ham på veien med hans hustru og alt det han eide. 
+01O	13	1		3200	Så drog Abram fra Egypten op til sydlandet med sin hustru og alt det han eide, og Lot var med ham. 
+01O	13	2		3210	Og Abram var meget rik på buskap og på sølv og gull. 
+01O	13	3		3220	Og han drog i dagsreiser fra sydlandet, til han kom til Betel, til det sted hvor hans telt før hadde vært, mellem Betel og Ai, 
+01O	13	4		3230	der hvor det alter var som han hadde bygget første gang han var der; og der påkalte Abram Herrens navn. 
+01O	13	5		3240	Men også Lot, som drog med Abram, hadde småfe og storfe og telt. 
+01O	13	6		3250	Og landet kunde ikke rumme dem, så de kunde bo sammen; for deres eiendom var for stor til at de kunde bo sammen. 
+01O	13	7		3260	Så blev det trette mellem Abrams hyrder og Lots hyrder; og kana'anittene og ferisittene bodde dengang i landet. 
+01O	13	8		3270	Da sa Abram til Lot: Kjære, la det ikke være trette mellem mig og dig og mellem mine hyrder og dine hyrder! Vi er jo brødre. 
+01O	13	9		3280	Ligger ikke hele landet åpent for dig? Skill dig heller fra mig! Drar du til venstre, vil jeg dra til høire, og drar du til høire, vil jeg dra til venstre. 
+01O	13	10		3290	Da så Lot ut over landet, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var rik på vann, som Herrens have, som Egyptens land - det var før Herren hadde ødelagt Sodoma og Gomorra. 
+01O	13	11		3300	Og Lot valgte for sig hele Jordan-sletten. Så drog Lot østover, og de skiltes fra hverandre. 
+01O	13	12		3310	Abram blev boende i Kana'ans land, og Lot bodde i byene på sletten og drog med sine telt like bort til Sodoma. 
+01O	13	13		3320	Men mennene i Sodoma var onde og syndet storlig mot Herren. 
+01O	13	14		3330	Og Herren sa til Abram efterat Lot hadde skilt sig fra ham: Løft dine øine og se fra det sted hvor du står, mot nord og mot syd og mot øst og mot vest! 
+01O	13	15		3340	For hele det land du ser, vil jeg gi dig og din ætt til evig tid. 
+01O	13	16		3350	Og jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden; kan nogen telle støvet på jorden, så skal også din ætt kunne telles. 
+01O	13	17		3360	Stå op, og dra gjennem landet så langt og så bredt som det er! For dig vil jeg gi det. 
+01O	13	18		3370	Og Abram flyttet sine telt og kom til Mamres terebinte-lund i Hebron; der bosatte han sig, og han bygget der et alter for Herren. 
+01O	14	1		3380	I den tid da Amrafel var konge i Sinear, Arjok konge i Ellasar, Kedorlaomer konge i Elam, og Tideal konge over Gojim, 
+01O	14	2		3390	da hendte det at disse konger førte krig med Bera, kongen i Sodoma, og Birsa, kongen i Gomorra, og Sineab, kongen i Adma, og Semeber, kongen i Sebo'im, og kongen i Bela, det er Soar. 
+01O	14	3		3400	Alle disse slo sig sammen og drog til Siddim-dalen, der hvor Salthavet nu er. 
+01O	14	4		3410	Tolv år hadde de tjent Kedorlaomer, men i det trettende år var de falt fra. 
+01O	14	5		3420	Og i det fjortende år kom Kedorlaomer og de konger som var med ham, og slo refa'ittene i Asterot-Karna'im og susittene i Ham og emittene i Sjave-Kirjata'im 
+01O	14	6		3430	og horittene på deres fjell - Se'ir-fjellene - like til El-Paran ved utkanten av ørkenen. 
+01O	14	7		3440	Derefter vendte de om og kom til En-Mispat, det er Kades, og la under sig hele amalekittenes land og likeså amorittene, som bodde i Haseson-Tamar. 
+01O	14	8		3450	Da drog kongen i Sodoma ut og kongen i Gomorra og kongen i Adma og kongen i Sebo'im og kongen i Bela, det er Soar, og stilte sig i fylkning mot dem i Siddim-dalen, 
+01O	14	9		3460	mot Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tideal, kongen over Gojim, og Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar, fire konger mot fem. 
+01O	14	10		3470	Men Siddim-dalen var full av jordbek-gruber, og kongene i Sodoma og Gomorra måtte flykte og falt da i dem; og de som blev igjen, flyktet op i fjellene. 
+01O	14	11		3480	Så tok de alt godset i Sodoma og Gomorra og all deres mat og drog bort. 
+01O	14	12		3490	De tok også med sig Abrams brorsønn Lot og hans gods og drog bort; for han bodde i Sodoma. 
+01O	14	13		3500	Da kom det nogen som var undsloppet, og fortalte det til hebreeren Abram; han bodde ved den terebinte-lund som tilhørte amoritten Mamre - Mamre var bror til Eskol og Aner, og de hadde alle gjort en pakt med Abram. 
+01O	14	14		3510	Da nu Abram hørte at hans frende var bortført som fange, lot han sine våbenvante folk, som var født i hans hus, tre hundre og atten i tallet, dra ut og forfulgte dem like til Dan. 
+01O	14	15		3520	Der delte han sine folk og overfalt dem om natten og slo dem; og han forfulgte dem like til Hoba, som ligger i nord for Damaskus. 
+01O	14	16		3530	Så tok han tilbake alt godset; Lot, sin frende, og hans gods tok han også tilbake, og likeså kvinnene og folket. 
+01O	14	17		3540	Da han så vendte tilbake efter å ha slått Kedorlaomer og de konger som var med ham, gikk kongen i Sodoma ham i møte til Sjave-dalen, det er Kongedalen. 
+01O	14	18		3550	Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin; han var prest for den høieste Gud. 
+01O	14	19		3560	Og han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av den høieste Gud, som eier himmel og jord! 
+01O	14	20		3570	Og lovet være den høieste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd! Og Abram gav ham tiende av alt. 
+01O	14	21		3580	Og kongen i Sodoma sa til Abram: Gi mig folket, og ta du godset! 
+01O	14	22		3590	Da sa Abram til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, den høieste Gud, som eier himmel og jord: 
+01O	14	23		3600	Jeg vil ikke ta så meget som en tråd eller en skorem av alt som ditt er, forat du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik. 
+01O	14	24		3610	Jeg vil intet ha, bare det som mine folk har fortært; og det som faller på de menn som drog med mig, Aner, Eskol og Mamre - la dem få sin del. 
+01O	15	1		3620	Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor. 
+01O	15	2		3630	Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus. 
+01O	15	3		3640	Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig. 
+01O	15	4		3650	Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig. 
+01O	15	5		3660	Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli. 
+01O	15	6		3670	Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet. 
+01O	15	7		3680	Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie. 
+01O	15	8		3690	Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det? 
+01O	15	9		3700	Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge. 
+01O	15	10		3710	Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over. 
+01O	15	11		3720	Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort. 
+01O	15	12		3730	Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham. 
+01O	15	13		3740	Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år. 
+01O	15	14		3750	Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods. 
+01O	15	15		3760	Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom. 
+01O	15	16		3770	Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål. 
+01O	15	17		3780	Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene. 
+01O	15	18		3790	Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat, 
+01O	15	19		3800	kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes 
+01O	15	20		3810	og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes 
+01O	15	21		3820	og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land. 
+01O	16	1		3830	Sarai, Abrams hustru, fødte ham ikke barn; men hun hadde en egyptisk trælkvinne, som hette Hagar. 
+01O	16	2		3840	Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har nektet mig barn; gå derfor inn til min trælkvinne! Kanskje jeg kunde få et barn ved henne. Og Abram lød Sarais råd. 
+01O	16	3		3850	Så tok Sarai, Abrams hustru, og lot Abram, sin mann, få egypterkvinnen Hagar, som var hennes trælkvinne, til hustru; da var det ti år siden Abram hadde bosatt sig i Kana'ans land. 
+01O	16	4		3860	Og han gikk inn til Hagar, og hun blev fruktsommelig; men da hun så at hun var blitt fruktsommelig, ringeaktet hun sin frue. 
+01O	16	5		3870	Da sa Sarai til Abram: Den urett jeg lider, er du skyld i; jeg har selv gitt min trælkvinne i din favn; men nu, da hun ser at hun er fruktsommelig, ringeakter hun mig; Herren skal dømme mellem mig og dig. 
+01O	16	6		3880	Da sa Abram til Sarai: Se, din trælkvinne råder du selv over; gjør med henne som du synes. Og Sarai var hård mot henne, og hun rømte fra henne. 
+01O	16	7		3890	Men Herrens engel fant henne ved vannkilden i ørkenen, ved kilden på veien til Sur. 
+01O	16	8		3900	Og han sa: Hagar, Sarais trælkvinne, hvor kommer du fra, og hvor akter du dig hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min frue Sarai. 
+01O	16	9		3910	Da sa Herrens engel til henne: Gå tilbake til din frue, og bøi dig under henne! 
+01O	16	10		3920	Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke skal kunne telles for mengde. 
+01O	16	11		3930	Og Herrens engel sa videre til henne: Se, du er fruktsommelig og skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael*; for Herren har hørt din nød. / {* Gud hører.} 
+01O	16	12		3940	Og han skal bli et vill-asen av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo østenfor alle sine brødre. 
+01O	16	13		3950	Og hun gav Herren, som hadde talt med henne, navnet "Du er Gud, den som ser". For hun sa: Har jeg virkelig fått se ham som ser mig? 
+01O	16	14		3960	Derfor kaller de brønnen Lakai Ro'is brønn*; den ligger mellem Kades og Bered. / {* d.e. den levendes brønn som ser mig.} 
+01O	16	15		3970	Og Hagar fødte Abram en sønn; og Abram kalte den sønn som Hagar hadde født ham, Ismael. 
+01O	16	16		3980	Abram var seks og åtti år gammel da Hagar fødte ham Ismael. 
+01O	17	1		3990	Da Abram var ni og nitti år gammel, åpenbarte Herren sig for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig! 
+01O	17	2		4000	Jeg vil gjøre en pakt mellem mig og dig, og jeg vil gjøre din ætt såre tallrik. 
+01O	17	3		4010	Da falt Abram på sitt ansikt; og Gud talte med ham og sa: 
+01O	17	4		4020	Se, jeg gjør en pakt med dig, og du skal bli far til en mengde folk. 
+01O	17	5		4030	Ditt navn skal ikke mere være Abram; men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør dig til far for en mengde folk. 
+01O	17	6		4040	Og jeg vil gjøre dig såre fruktbar, så du blir til mange folk, og konger skal utgå fra dig. 
+01O	17	7		4050	Og jeg vil oprette en pakt mellem mig og dig og din ætt efter dig, fra slekt til slekt, en evig pakt, så jeg vil være din Gud og Gud for din ætt efter dig. 
+01O	17	8		4060	Og jeg vil gi dig og din ætt efter dig det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud. 
+01O	17	9		4070	Derefter sa Gud til Abraham: Og du skal holde min pakt, du og din ætt efter dig, fra slekt til slekt. 
+01O	17	10		4080	Dette er den pakt mellem mig og eder og din ætt efter dig som I skal holde: Alt mannkjønn hos eder skal omskjæres 
+01O	17	11		4090	I skal omskjæres på eders forhud; det skal være tegnet på pakten mellem mig og eder. 
+01O	17	12		4100	Åtte dager gammelt skal hvert guttebarn hos eder omskjæres, slekt efter slekt, både den som er født hjemme, og den som er kjøpt for penger, alle som hører til et fremmed folk og ikke er av din ætt. 
+01O	17	13		4110	Omskjæres skal både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger. Så skal min pakt være på eders kjøtt - en evig pakt. 
+01O	17	14		4120	Men en uomskåret av mannkjønn, en hvis forhud ikke blir omskåret, han skal utryddes av sitt folk; han har brutt min pakt. 
+01O	17	15		4130	Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai - Sara skal være hennes navn. 
+01O	17	16		4140	Og jeg vil velsigne henne, og jeg vil gi dig en sønn også med henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til mange folk, konger over folkeslag skal fremgå av henne. 
+01O	17	17		4150	Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa ved sig selv: Skulde en som er hundre år gammel, få barn? Og skulde Sara, som er nitti år gammel, føde? 
+01O	17	18		4160	Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn! 
+01O	17	19		4170	Da sa Gud: Sannelig, Sara, din hustru, skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Isak, og jeg vil oprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt efter ham. 
+01O	17	20		4180	Og Ismael - også om ham har jeg hørt din bønn: Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og gi ham en såre tallrik ætt; tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk. 
+01O	17	21		4190	Men min pakt vil jeg oprette med Isak, som Sara skal føde dig på denne tid næste år. 
+01O	17	22		4200	Så holdt han op å tale med ham; og Gud for op igjen fra Abraham. 
+01O	17	23		4210	Samme dag tok Abraham Ismael, sin sønn, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, alt mannkjønn blandt folkene i Abrahams hus, og omskar deres forhud, således som Gud hadde sagt til ham. 
+01O	17	24		4220	Abraham var ni og nitti år gammel da hans forhud blev omskåret. 
+01O	17	25		4230	Og Ismael, hans sønn, var tretten år da hans forhud blev omskåret. 
+01O	17	26		4240	Denne samme dag blev de omskåret, både Abraham og Ismael, hans sønn; 
+01O	17	27		4250	og alle menn i hans hus, både de som var født hjemme, og de fremmede som var kjøpt for penger. blev omskåret med ham. 
+01O	18	1		4260	Og Herren åpenbarte sig for ham i Mamres terebinte-lund, mens han satt i døren til sitt telt midt på heteste dagen. 
+01O	18	2		4270	Da han så op, fikk han se tre menn som stod foran ham; og da han blev dem var, løp han dem i møte fra teltdøren og bøide sig til jorden 
+01O	18	3		4280	og sa: Herre! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå ikke din tjener forbi! 
+01O	18	4		4290	La oss få hente litt vann, så I kan få tvette eders føtter, og hvil eder under treet! 
+01O	18	5		4300	Og la mig hente et stykke brød, så I kan vederkvege eder før I drar videre - siden I nu har lagt veien om eders tjener. De sa: Ja, gjør som du sier! 
+01O	18	6		4310	Da skyndte Abraham sig inn i teltet til Sara og sa: Skynd dig og ta tre mål fint mel; elt det og bak kaker! 
+01O	18	7		4320	Og selv sprang Abraham bort til buskapen og hentet en fin og god kalv; den gav han til drengen, og han skyndte sig å lage den til. 
+01O	18	8		4330	Så tok han rømme og søt melk og kalven som han hadde latt drengen lage til, og satte det for dem; og han stod hos dem under treet mens de åt. 
+01O	18	9		4340	Da sa de til ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Hun er der inne i teltet. 
+01O	18	10		4350	Da sa han*: Jeg vil komme igjen til dig på denne tid næste år, og da skal Sara, din hustru, ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren, for den var bak ham. / {* Herren 1MO 18 13.} 
+01O	18	11		4360	Men Abraham og Sara var gamle og langt ute i årene; Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis. 
+01O	18	12		4370	Derfor lo Sara ved sig selv og sa: Skulde jeg, nu jeg er blitt gammel, ha attrå, og min mann er også gammel. 
+01O	18	13		4380	Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da virkelig få barn, nu jeg er blitt gammel? 
+01O	18	14		4390	Skulde nogen ting være umulig for Herren? På denne tid næste år vil jeg komme til dig igjen, og da skal Sara ha en sønn. 
+01O	18	15		4400	Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke. For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo. 
+01O	18	16		4410	Så stod mennene op for å gå derfra, og de tok veien bortimot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien. 
+01O	18	17		4420	Da sa Herren: Skulde jeg vel dølge for Abraham det som jeg tenker å gjøre? 
+01O	18	18		4430	Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham; 
+01O	18	19		4440	for jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus efter sig at de skal holde sig efter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham. 
+01O	18	20		4450	Og Herren sa: Ropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig meget svær. 
+01O	18	21		4460	Jeg vil stige ned og se om de i alt har båret sig slik at som det lyder det rop som er nådd op til mig, og hvis ikke, så vil jeg vite det. 
+01O	18	22		4470	Så vendte mennene sig derfra og gikk til Sodoma, men Abraham blev stående for Herrens åsyn. 
+01O	18	23		4480	Og Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rykke den rettferdige bort sammen med den ugudelige? 
+01O	18	24		4490	Kanskje det er femti rettferdige i byen; vil du da rykke dem bort og ikke spare byen for de femti rettferdiges skyld som kunde være der? 
+01O	18	25		4500	Det være langt fra dig å gjøre slikt og slå ihjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme vis som den ugudelige! Det være langt fra dig! Den som dømmer hele jorden, skulde ikke han gjøre rett? 
+01O	18	26		4510	Da sa Herren: Dersom jeg i byen Sodoma finner femti rettferdige, da vil jeg spare hele byen for deres skyld. 
+01O	18	27		4520	Men Abraham tok atter til orde og sa: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske; 
+01O	18	28		4530	kanskje det fattes fem i de femti rettferdige, vil du da ødelegge hele byen for disse fems skyld? Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner fem og firti der. 
+01O	18	29		4540	Men han blev ennu ved å tale til ham og sa: Kanskje det finnes firti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de firtis skyld. 
+01O	18	30		4550	Men han sa: Herre, bli ikke vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det dersom jeg finner tretti der. 
+01O	18	31		4560	Da sa han: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren; kanskje det finnes tyve. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tyves skyld. 
+01O	18	32		4570	Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gang til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tis skyld. 
+01O	18	33		4580	Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham; og Abraham vendte tilbake til det sted hvor han bodde. 
+01O	19	1		4590	Og de to engler kom til Sodoma om aftenen, mens Lot satt i Sodomas port; og da Lot så dem, stod han op og gikk dem i møte og bøide sig med sitt ansikt til jorden 
+01O	19	2		4600	og sa: I herrer! Ta inn i eders tjeners hus og bli der inatt, og tvett eders føtter! Så kan I stå tidlig op imorgen og dra videre. Men de sa: Nei, vi vil bli på gaten inatt. 
+01O	19	3		4610	Da nødde han dem meget, og de tok inn hos ham i hans hus; og han gjorde i stand et måltid for dem og bakte usyrede brød, og de åt. 
+01O	19	4		4620	Før de ennu hadde lagt sig, kom byens folk, mennene i Sodoma, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter og omringet huset. 
+01O	19	5		4630	Og de ropte på Lot og sa til ham: Hvor er de menn som er kommet til dig inatt? Før dem ut til oss, så vi kan få vår vilje med dem! 
+01O	19	6		4640	Da gikk Lot ut til dem i døren og lukket den efter sig 
+01O	19	7		4650	og sa: Mine brødre, gjør da ikke så ond en gjerning! 
+01O	19	8		4660	Se, jeg har to døtre som ikke har hatt med nogen mann å gjøre; la mig få føre dem ut til eder, og gjør med dem som I synes! Gjør bare ikke disse menn noget, siden de er kommet inn under skyggen av mitt tak! 
+01O	19	9		4670	Men de ropte: Gå av veien! Og så sa de: Her er denne ene mann kommet for å bo som fremmed her, og så vil han alltid opkaste sig til dommer! Nu vil vi fare verre med dig enn med dem. Så trengte de hårdt inn på mannen, på Lot, og stormet frem for å sprenge døren. 
+01O	19	10		4680	Da strakte mennene hånden ut og tok Lot inn til sig i huset og lukket døren. 
+01O	19	11		4690	Og de folk som stod utenfor døren til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de forgjeves søkte å finne døren. 
+01O	19	12		4700	Da sa mennene til Lot: Har du ennu nogen her, enten svigersønn eller sønner eller døtre eller nogen annen som hører dig til i byen, så før dem bort fra dette sted! 
+01O	19	13		4710	For nu skal vi ødelegge dette sted, fordi et sterkt klagerop over dem er nådd op til Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det. 
+01O	19	14		4720	Da gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, dem som skulde ha hans døtre. og sa: Stå op og gå bort fra dette sted! For Herren vil ødelegge byen. Men hans svigersønner tenkte at han bare spøkte. 
+01O	19	15		4730	Da nu morgenen grydde, skyndte englene på Lot og sa: Stå op, ta din hustru og dine to døtre som er her, forat du ikke skal bli revet bort på grunn av alt det onde som er gjort her i byen! 
+01O	19	16		4740	Og da han nølte, tok mennene ham og hans hustru og hans to døtre ved hånden, fordi Herren vilde spare ham; og de førte ham ut og slapp ham ikke før de var ute av byen. 
+01O	19	17		4750	Da de hadde ført dem ut, sa den ene: Fly for ditt livs skyld, se dig ikke tilbake og stans ikke på hele sletten, fly op i fjellene, forat du ikke skal bli revet bort! 
+01O	19	18		4760	Da sa Lot til dem: Å nei, Herre! 
+01O	19	19		4770	Se, din tjener har funnet nåde for dine øine, og stor er den miskunnhet du har vist mig ved å frelse mitt liv. Men jeg kan ikke fly op i fjellene; for da kunde ulykken nå mig, så jeg døde. 
+01O	19	20		4780	Se, byen der borte er nær og lett å fly til, og den er liten; la mig da fly dit - er den ikke liten? - så jeg kan berge livet! 
+01O	19	21		4790	Da sa han til ham: Vel, jeg har også bønnhørt dig i dette stykke; jeg skal ikke ødelegge den by du taler om. 
+01O	19	22		4800	Skynd dig, fly dit! For jeg kan intet gjøre før du kommer dit. Derfor kaller de den by Soar*. / {* d.e. småby.} 
+01O	19	23		4810	Solen var gått op over jorden da Lot kom til Soar. 
+01O	19	24		4820	Da lot Herren det regne svovel og ild - fra Herren, fra himmelen - ned over Sodoma og Gomorra. 
+01O	19	25		4830	Og han ødela disse byer og hele sletten og alle dem som bodde i byene, og det som vokste på marken. 
+01O	19	26		4840	Men Lots hustru, som fulgte efter ham, så sig tilbake; da blev hun til en saltstøtte. 
+01O	19	27		4850	Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn. 
+01O	19	28		4860	Og han så utover Sodoma og Gomorra og utover hele landet på sletten; da fikk han se at røken steg op fra landet som røken fra en smelteovn. 
+01O	19	29		4870	Således gikk det til at da Gud ødela byene på sletten, da kom Gud Abraham i hu og førte Lot midt ut av ødeleggelsen - dengang han ødela de byer som Lot hadde bodd i. 
+01O	19	30		4880	Og Lot drog fra Soar op i fjellene og blev boende der, og hans to døtre med ham, for han torde ikke bo i Soar. Og han bodde i en hule, han og hans to døtre. 
+01O	19	31		4890	Da sa den eldste til den yngste: Vår far er gammel, og det finnes ingen mann her i landet som kan gå inn til oss efter all verdens vis. 
+01O	19	32		4900	Kom, la oss gi vår far vin å drikke og legge oss hos ham, så vi kan holde ætten i live ved vår far! 
+01O	19	33		4910	Så gav de sin far vin å drikke den natt; og den eldste gikk inn og la sig hos sin far, og han merket det ikke, hverken da hun la sig, eller da hun stod op. 
+01O	19	34		4920	Dagen efter sa den eldste til den yngste: Se, inatt lå jeg hos min far; la oss også denne natt gi ham vin å drikke, og gå så du inn og legg dig hos ham, så vi kan holde ætten i live ved vår far! 
+01O	19	35		4930	Så gav de også den natt sin far vin å drikke; og den yngste gikk og la sig hos ham, og han merket det ikke, hverken da hun la sig, eller da hun stod op. 
+01O	19	36		4940	Og begge Lots døtre blev fruktsommelige ved sin far. 
+01O	19	37		4950	Og den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab; han er stamfar til moabittene, som er til den dag idag. 
+01O	19	38		4960	Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er stamfar til ammonittene, som også er til den dag idag. 
+01O	20	1		4970	Så drog Abraham derfra til sydlandet og bodde mellem Kades og Sur, og siden opholdt han sig en tid i Gerar. 
+01O	20	2		4980	Og Abraham sa om Sara, sin hustru: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, folk avsted og tok Sara. 
+01O	20	3		4990	Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: Nu skal du dø for den kvinnes skyld som du har tatt; for hun er en annen manns hustru. 
+01O	20	4		5000	Men Abimelek hadde ikke kommet henne nær, og han sa: Herre, vil du da også slå rettferdige folk ihjel? 
+01O	20	5		5010	Har han ikke selv sagt til mig: Hun er min søster? Og hun har også sagt: Han er min bror. I mitt hjertes uskyldighet og med rene hender har jeg gjort dette. 
+01O	20	6		5020	Og Gud sa til ham i drømmen: Ja, jeg vet at du har gjort dette i ditt hjertes uskyldighet, og jeg har også hindret dig fra å synde mot mig; derfor har jeg ikke latt dig få røre henne. 
+01O	20	7		5030	Men la nu mannen få sin hustru tilbake! For han er en profet. Og han skal bede for dig, så du får leve. Men dersom du ikke gir henne tilbake, da vit at du visselig skal dø, du og alle dine. 
+01O	20	8		5040	Da stod Abimelek tidlig op om i morgenen og kalte på alle sine tjenere og fortalte dem alt dette, og mennene blev meget redde. 
+01O	20	9		5050	Og Abimelek kalte Abraham til sig og sa til ham: Hvad er det du har gjort mot oss! Hvad har jeg syndet mot dig, siden du har ført så stor en synd over mig og mitt rike? Du har båret dig slik at mot mig som ingen skulde gjøre. 
+01O	20	10		5060	Og Abimelek sa videre til Abraham: Hvad mente du med å gjøre dette? 
+01O	20	11		5070	Da sa Abraham: Jeg tenkte: Det er visst ingen gudsfrykt på dette sted, og de vil slå mig ihjel for min hustrus skyld. 
+01O	20	12		5080	Hun er også virkelig min søster, min fars datter, men ikke min mors datter; og hun blev min hustru. 
+01O	20	13		5090	Og da Gud bød mig å vandre om borte fra min fars hus, sa jeg til henne: Således må du vise din kjærlighet mot mig: Hvor vi så kommer, må du si om mig: Han er min bror. 
+01O	20	14		5100	Så tok Abimelek småfe og storfe og træler og trælkvinner og gav Abraham og lot ham få Sara, sin hustru, tilbake. 
+01O	20	15		5110	Og Abimelek sa: Se, mitt land ligger åpent for dig; bo hvor du selv vil! 
+01O	20	16		5120	Og til Sara sa han: Se, her gir jeg din bror tusen sekel sølv; det skal være en sonegave for dig i alles øine som er sammen med dig, og for alle har du nu fått opreisning. 
+01O	20	17		5130	Og Abraham bad til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans tjenestekvinner, så de fikk barn. 
+01O	20	18		5140	For Herren hadde aldeles lukket for hvert morsliv i Abimeleks hus for Abrahams hustru Saras skyld. 
+01O	21	1		5150	Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt. 
+01O	21	2		5160	Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om. 
+01O	21	3		5170	Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak. 
+01O	21	4		5180	Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham. 
+01O	21	5		5190	Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak. 
+01O	21	6		5200	Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig. 
+01O	21	7		5210	Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom. 
+01O	21	8		5220	Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent. 
+01O	21	9		5230	Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet, 
+01O	21	10		5240	og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak. 
+01O	21	11		5250	Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld. 
+01O	21	12		5260	Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt. 
+01O	21	13		5270	Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn. 
+01O	21	14		5280	Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen. 
+01O	21	15		5290	Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk 
+01O	21	16		5300	og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt. 
+01O	21	17		5310	Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger. 
+01O	21	18		5320	Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk. 
+01O	21	19		5330	Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke. 
+01O	21	20		5340	Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter. 
+01O	21	21		5350	Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten. 
+01O	21	22		5360	Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør. 
+01O	21	23		5370	Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed. 
+01O	21	24		5380	Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig. 
+01O	21	25		5390	Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold. 
+01O	21	26		5400	Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag. 
+01O	21	27		5410	Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre. 
+01O	21	28		5420	Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv. 
+01O	21	29		5430	Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv? 
+01O	21	30		5440	Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn. 
+01O	21	31		5450	Derfor kalte de dette sted Be'erseba*; for der gjorde de begge sin ed. / {* Edsbrønnen.} 
+01O	21	32		5460	Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land. 
+01O	21	33		5470	Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn. 
+01O	21	34		5480	Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid. 
+01O	22	1		5490	Nogen tid derefter satte Gud Abraham på prøve, og han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg. 
+01O	22	2		5500	Da sa han: Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si dig! 
+01O	22	3		5510	Så stod Abraham tidlig op om morgenen og lesste på sitt asen og tok to av sine drenger med sig og Isak, sin sønn; han kløvde ved til brennofferet og gav sig på veien til det sted Gud hadde sagt ham. 
+01O	22	4		5520	På den tredje dag, da Abraham så sig omkring, fikk han øie på stedet langt borte. 
+01O	22	5		5530	Da sa Abraham til sine drenger: Bli I her med asenet! Jeg og gutten, vi vil gå dit bort og bede og så komme tilbake til eder. 
+01O	22	6		5540	Så tok Abraham veden til brennofferet og la den på Isak, sin sønn, og selv tok han ilden og kniven i sin hånd; og så gikk de begge sammen. 
+01O	22	7		5550	Da talte Isak til Abraham, sin far, og sa: Du far! Han svarte: Ja, min sønn! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet? 
+01O	22	8		5560	Abraham svarte: Gud skal selv utse sig lammet til brennofferet, min sønn! Så gikk de begge sammen. 
+01O	22	9		5570	Og da de kom til det sted Gud hadde sagt ham, bygget Abraham et alter der og la veden til rette; så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret ovenpå veden. 
+01O	22	10		5580	Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. 
+01O	22	11		5590	Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - Han svarte: Ja, her er jeg. 
+01O	22	12		5600	Da sa han: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noget! For nu vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld. 
+01O	22	13		5610	Da nu Abraham så op, fikk han se en vær bakenfor sig, som hang fast i buskene med sine horn; og Abraham gikk bort og tok væren og ofret den til brennoffer istedenfor sin sønn. 
+01O	22	14		5620	Og Abraham kalte dette sted: Herren ser. Derfor sier folk den dag idag: På Herrens berg skal han la sig se. 
+01O	22	15		5630	Og Herrens engel ropte ennu en gang til Abraham fra himmelen 
+01O	22	16		5640	og sa: Ved mig selv sverger jeg, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, 
+01O	22	17		5650	så vil jeg storlig velsigne dig og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie; 
+01O	22	18		5660	og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord. 
+01O	22	19		5670	Så gikk Abraham tilbake til sine drenger, og de brøt op og drog sammen til Be'erseba; og Abraham blev boende i Be'erseba. 
+01O	22	20		5680	Nogen tid derefter kom det nogen og sa til Abraham: Din bror Nakor og Milka har også fått sønner: 
+01O	22	21		5690	Us, den eldste, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram, 
+01O	22	22		5700	og Kesed og Haso og Pildas og Jidlaf og Betuel. 
+01O	22	23		5710	Og Betuel var far til Rebekka. Disse åtte barn fikk Nakor, Abrahams bror, med Milka. 
+01O	22	24		5720	Også hans medhustru, som hette Re'uma, fikk barn: Tebah og Gaham og Tahas og Ma'aka. 
+01O	23	1		5730	Saras alder blev hundre og syv og tyve år; det var Saras leveår. 
+01O	23	2		5740	Og Sara døde i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kana'ans land; og Abraham kom for å holde sørgehøitid og gråte over Sara. 
+01O	23	3		5750	Derefter stod Abraham op og gikk bort fra sin døde hustru, og han talte til Hets barn og sa: 
+01O	23	4		5760	Jeg er en fremmed og utlending hos eder; la mig få et gravsted til eiendom hos eder, så jeg kan føre min døde hustru bort og begrave henne! 
+01O	23	5		5770	Da svarte Hets barn Abraham og sa til ham: 
+01O	23	6		5780	Hør på oss, herre! Du er en Guds høvding iblandt oss; begrav din døde i den beste av våre graver! Ingen av oss skal nekte dig sin grav til å begrave henne i. 
+01O	23	7		5790	Da stod Abraham op og bøide sig for landets folk, for Hets barn, 
+01O	23	8		5800	og han talte med dem og sa: Dersom I samtykker i at jeg fører min døde bort og begraver henne, så hør på mig og legg et godt ord inn for mig hos Efron, Sohars sønn, 
+01O	23	9		5810	at han lar mig få Makpela-hulen, som tilhører ham og ligger i utkanten av hans mark. Han skal få full betaling for den hvis han vil selge mig den, her midt iblandt eder, til eiendoms-gravsted. 
+01O	23	10		5820	Men Efron satt midt iblandt Hets barn; og Efron, hetitten, svarte Abraham så Hets barn hørte på det, alle de som hørte hjemme i hans by, og sa: 
+01O	23	11		5830	Nei, herre! Hør på mig: Jeg gir dig marken, og hulen som er på den, gir jeg dig også; for mine landsmenns øine gir jeg dig den: begrav din døde der! 
+01O	23	12		5840	Da bøide Abraham sig for landets folk, 
+01O	23	13		5850	og han talte til Efron så landets folk hørte på det, og sa: Bare du nu vilde høre på mig! Jeg betaler dig det marken er verd; ta imot det av mig og la mig få begrave min døde der! 
+01O	23	14		5860	Da svarte Efron Abraham og sa til ham: 
+01O	23	15		5870	Herre, hør på mig! Et jordstykke som er verd fire hundre sekel sølv, hvad har det å si mellem mig og dig? Begrav du din døde! 
+01O	23	16		5880	Og Abraham skjønte hvad Efron mente, og Abraham veide op til Efron det sølv som han hadde talt om i påhør av Hets barn, fire hundre sekel sølv, slike som var gangbare i handel. 
+01O	23	17		5890	Og Efrons mark i Makpela, som ligger østenfor Mamre, både marken og hulen som er på den, og alle trærne som fantes på marken, så langt den rakk rundt omkring, blev tilskjøtet 
+01O	23	18		5900	Abraham som eiendom, så Hets barn så på det, alle de som hørte hjemme i hans by. 
+01O	23	19		5910	Derefter begravde Abraham Sara, sin hustru, i hulen på Makpelamarken østenfor Mamre, det er Hebron, i Kana'ans land. 
+01O	23	20		5920	Og marken og hulen på den gikk fra Hets barn over til Abraham som eiendoms-gravsted. 
+01O	24	1		5930	Abraham var nu gammel og langt ute i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting. 
+01O	24	2		5940	Da sa Abraham til sin tjener, han som var den eldste i hans hus og rådet over alt det han hadde: Kjære, legg din hånd under min lend, 
+01O	24	3		5950	så vil jeg la dig sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, som jeg bor iblandt, 
+01O	24	4		5960	men du skal dra til mitt eget land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak. 
+01O	24	5		5970	Tjeneren sa til ham: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig hit til dette land, skal jeg da føre din sønn tilbake til det land som du er kommet fra? 
+01O	24	6		5980	Abraham svarte: Vokt dig for å føre min sønn tilbake dit! 
+01O	24	7		5990	Herren, himmelens Gud, som førte mig bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til mig, og som svor mig til og sa: Din ætt vil jeg gi dette land, han skal sende sin engel foran dig, så du kan hente en hustru til min sønn derfra. 
+01O	24	8		6000	Men dersom kvinnen ikke vil følge dig, da skal du være løst fra denne din ed til mig; bare du ikke fører min sønn tilbake dit! 
+01O	24	9		6010	Da la tjeneren sin hånd under Abrahams, sin herres lend og lovte ham dette med ed. 
+01O	24	10		6020	Så tok tjeneren ti kameler av dem som hørte hans herre til, og drog avsted, og han hadde med sig alleslags kostelige ting som hørte hans herre til; han tok avsted og drog til Mesopotamia, til Nakors by. 
+01O	24	11		6030	Og han lot kamelene legge sig utenfor byen ved brønnen ved aftenstid, den tid da kvinnene pleier å komme ut og hente vann. 
+01O	24	12		6040	Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for mig idag, og gjør miskunnhet mot min herre Abraham! 
+01O	24	13		6050	Se, nu står jeg her ved denne kilde mens døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann. 
+01O	24	14		6060	La det nu bli så at den pike som jeg sier således til: Hell på din krukke, så jeg kan få drikke, og som da sier: Drikk, og jeg vil også gi dine kameler å drikke - at hun er den du har utsett for din tjener Isak, og av det vil jeg skjønne at du har gjort miskunnhet mot min herre. 
+01O	24	15		6070	Og se, før han hadde holdt op å tale, hendte det at Rebekka, en datter av Betuel, som var sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror, kom ut med sin krukke på skulderen. 
+01O	24	16		6080	Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg op igjen. 
+01O	24	17		6090	Da løp tjeneren henne i møte og sa: Kjære, la mig få drikke litt vann av din krukke! 
+01O	24	18		6100	Og hun sa: Drikk, herre! Og hun skyndte sig og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke. 
+01O	24	19		6110	Og da hun hadde latt ham drikke så meget han vilde, sa hun: Jeg vil også hente vann til dine kameler, til de har fått nok. 
+01O	24	20		6120	Og hun skyndte sig og tømte sin krukke i vanntrauet og løp atter til brønnen efter vann og lot alle hans kameler få drikke. 
+01O	24	21		6130	Og mannen så på henne og undret sig, men tidde stille for å få vite om Herren hadde latt hans reise lykkes eller ikke. 
+01O	24	22		6140	Da så kamelene hadde drukket, tok mannen en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd som veide ti sekel gull, og la dem om hennes armer. 
+01O	24	23		6150	Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si mig det! Er det rum nok i din fars hus, sa vi kan overnatte der. 
+01O	24	24		6160	Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. 
+01O	24	25		6170	Så sa hun til ham: Det er fullt op både av halm og fôr hos oss, og det er også rum til å overnatte. 
+01O	24	26		6180	Da bøide mannen sig ned og tilbad Herren 
+01O	24	27		6190	og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført mig på rette vei til min herres frender. 
+01O	24	28		6200	Men piken sprang hjem til sin mor og fortalte alt dette. 
+01O	24	29		6210	Rebekka hadde en bror, som hette Laban; han sprang ut til mannen der ute ved kilden. 
+01O	24	30		6220	For da han så ringen og armbåndene som hans søster bar, og hørte sin søster Rebekka si: Således talte mannen til mig, gikk han ut til mannen, og se, der stod han hos kamelene ved kilden. 
+01O	24	31		6230	og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og der er rum for kamelene. 
+01O	24	32		6240	Så gikk mannen inn i huset og lesste av kamelene; og Laban gav kamelene halm og fôr og kom med vann til ham og de menn som var med ham, til å tvette føttene i. 
+01O	24	33		6250	Og de satte frem mat for ham; men han sa: Jeg vil ikke ete før jeg har båret frem mitt ærend. Og Laban sa: Tal! 
+01O	24	34		6260	Da sa han: Jeg er Abrahams tjener; 
+01O	24	35		6270	og Herren har storlig velsignet min herre, så han er blitt rik, og han har gitt ham småfe og storfe og sølv og gull og træler og trælkvinner og kameler og asener. 
+01O	24	36		6280	Og Sara, min herres hustru, fødte min herre en sønn på sine gamle dager; og ham har han gitt alt det han eier. 
+01O	24	37		6290	Og min herre lot mig sverge og sa: Du skal ikke la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, i hvis land jeg bor; 
+01O	24	38		6300	men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn. 
+01O	24	39		6310	Da sa jeg til min herre: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig? 
+01O	24	40		6320	Men han sa til mig: Herren, for hvis åsyn jeg har vandret, skal sende sin engel med dig og la din reise lykkes, sa du finner en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus. 
+01O	24	41		6330	Da skal du være løst fra din ed til mig, når du kommer til mitt folk; og vil de ikke gi dig henne, så er du også løst fra eden til mig. 
+01O	24	42		6340	Så kom jeg da idag til kilden, og jeg sa: Herre, min herre Abrahams Gud! Å, om du vilde la denne min reise lykkes! 
+01O	24	43		6350	Se, nu står jeg her ved denne kilde; la det nu bli så at om en ung pike kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: Kjære, la mig få litt vann av din krukke, 
+01O	24	44		6360	og hun da sier til mig: Drikk du, og jeg vil også hente vann til dine kameler - så er hun den kvinne som Herren har utsett for min herres sønn. 
+01O	24	45		6370	Før jeg hadde holdt op å tale således ved mig selv, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen, og hun gikk ned til kilden og øste op vann; da sa jeg til henne: Kjære, la mig få drikke! 
+01O	24	46		6380	Og hun skyndte sig og tok sin krukke ned og sa: Drikk, og jeg vil også la dine kameler få drikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene få drikke. 
+01O	24	47		6390	Og jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. Da satte jeg ringen i hennes nese og armbåndene på hennes armer. 
+01O	24	48		6400	Og jeg bøide mig ned og tilbad Herren, og jeg lovet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet mig på rette vei til å finne min herres brordatter til hustru for hans sønn. 
+01O	24	49		6410	Dersom I nu vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si mig det, og hvis ikke, da si mig det, så jeg kan vende mig til en annen kant, til høire eller til venstre. 
+01O	24	50		6420	Da svarte Laban og Betuel og sa: Dette kommer fra Herren; vi kan intet si dig, hverken ondt eller godt. 
+01O	24	51		6430	Se, der står Rebekka; ta henne og dra bort og la din herres sønn få henne til hustru, som Herren har sagt! 
+01O	24	52		6440	Da Abrahams tjener hørte disse ord, bøide han sig til jorden for Herren. 
+01O	24	53		6450	Og tjeneren tok frem sølvsmykker og gullsmykker og klær og gav Rebekka; og hennes bror og hennes mor gav han også kostelige gaver. 
+01O	24	54		6460	Så åt de og drakk, han og de menn som var med ham, og de blev der om natten. Men da de stod op om morgenen, sa han: La mig nu fare hjem til min herre! 
+01O	24	55		6470	Da sa hennes bror og hennes mor: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller så! Siden kan du reise. 
+01O	24	56		6480	Men han sa til dem: Hold mig ikke tilbake, nu da Herren har latt min reise lykkes! La mig få ta avsted, så jeg kan komme hjem til min herre! 
+01O	24	57		6490	Da sa de: La oss kalle på piken og spørre henne selv! 
+01O	24	58		6500	Så kalte de på Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mann? Hun svarte: Ja, det vil jeg. - 
+01O	24	59		6510	Så lot de Rebekka, sin søster, og hennes fostermor og Abrahams tjener og hans menn reise. 
+01O	24	60		6520	Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusen ganger ti tusen, og måtte din ætt ta sine fienders porter i eie! 
+01O	24	61		6530	Og Rebekka og hennes piker gjorde sig ferdig, og de satte sig på kamelene og fulgte med mannen og tjeneren tok Rebekka med sig og drog avsted. 
+01O	24	62		6540	Isak var nettop kommet tilbake fra en vandring til brønnen Lakai Ro'i; for han bodde i sydlandet. 
+01O	24	63		6550	Og Isak gikk ved aftenstid ut på marken for å ha en stille stund og da han så op, fikk han se nogen kameler som kom gående. 
+01O	24	64		6560	Og da Rebekka så op, fikk hun øie på Isak; og hun skyndte sig og steg ned av kamelen. 
+01O	24	65		6570	Og hun sa til tjeneren: Hvem er denne mann som kommer oss i møte på marken? Tjeneren svarte Det er min herre. Så tok hun sløret og tilhyllet sig. 
+01O	24	66		6580	Og tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort. 
+01O	24	67		6590	Og Isak førte henne inn i sin mor Saras telt; han tok Rebekka hjem, og hun blev hans hustru, og han hadde henne kjær. Så blev Isak trøstet i sorgen over sin mor. 
+01O	25	1		6600	Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura. 
+01O	25	2		6610	Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah. 
+01O	25	3		6620	Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'ummerne 
+01O	25	4		6630	Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn. 
+01O	25	5		6640	Og Abraham gav Isak alt det han eide. 
+01O	25	6		6650	Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland. 
+01O	25	7		6660	Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år. 
+01O	25	8		6670	Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre. 
+01O	25	9		6680	Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre, 
+01O	25	10		6690	den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru. 
+01O	25	11		6700	Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro'i. 
+01O	25	12		6710	Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne. 
+01O	25	13		6720	Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam. 
+01O	25	14		6730	og Misma og Duma og Massa, 
+01O	25	15		6740	Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma. 
+01O	25	16		6750	Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger. 
+01O	25	17		6760	Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre. 
+01O	25	18		6770	Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre. 
+01O	25	19		6780	Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak. 
+01O	25	20		6790	Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban. 
+01O	25	21		6800	Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig. 
+01O	25	22		6810	Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren. 
+01O	25	23		6820	Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste. 
+01O	25	24		6830	Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv. 
+01O	25	25		6840	Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau*. / {* d.e. den lodne.} 
+01O	25	26		6850	Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob*. Isak var seksti år gammel da de blev født. / {* d.e. han holder i hælen.} 
+01O	25	27		6860	Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene. 
+01O	25	28		6870	Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob. 
+01O	25	29		6880	Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt. 
+01O	25	30		6890	Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom*. / {* d.e. den røde.} 
+01O	25	31		6900	Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett! 
+01O	25	32		6910	Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten? 
+01O	25	33		6920	Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob. 
+01O	25	34		6930	Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten. 
+01O	26	1		6940	Og det var atter hungersnød i landet - likesom forrige gang på Abrahams tid; og Isak drog til filistrenes konge Abimelek i Gerar. 
+01O	26	2		6950	Da åpenbarte Herren sig for ham og sa: Dra ikke ned til Egypten! Bo i det land som jeg sier dig! 
+01O	26	3		6960	Bli boende her i landet! Jeg vil være med dig og velsigne dig; for dig og din ætt vil jeg gi alle disse land - jeg vil holde den ed jeg har svoret Abraham, din far. 
+01O	26	4		6970	Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, 
+01O	26	5		6980	fordi Abraham lød mitt ord og holdt alt det jeg bød ham å holde, mine bud, mine forskrifter og mine lover. 
+01O	26	6		6990	Så blev Isak boende i Gerar. 
+01O	26	7		7000	Og mennene der på stedet spurte ham ut om hans hustru. Da sa han: Hun er min søster. For han torde ikke si at hun var hans hustru; han tenkte: Mennene her på stedet kunde da slå mig ihjel for Rebekkas skyld, siden hun er så vakker. 
+01O	26	8		7010	Da han nu hadde vært der en tid, hendte det engang at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennem vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet Rebekka, sin hustru. 
+01O	26	9		7020	Da kalte Abimelek Isak til sig og sa: Hun er jo din hustru, hvor kunde du da si: Hun er min søster? Isak svarte: Jeg tenkte jeg kunde komme til å miste livet for hennes skyld. 
+01O	26	10		7030	Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunde det ikke ha hendt at en eller annen av folket hadde lagt sig hos din hustru, og da hadde du ført skyld over oss. 
+01O	26	11		7040	Så bød Abimelek alt folket og sa: Den som rører ved denne mann eller hans hustru, han skal late sitt liv. 
+01O	26	12		7050	Isak sådde korn der i landet og fikk det år hundre fold, for Herren velsignet ham. 
+01O	26	13		7060	Og han blev en rik mann, og blev rikere og rikere, så han til sist var overmåte rik. 
+01O	26	14		7070	Han eide småfe og storfe og mange tjenere, så filistrene blev misunnelige på ham. 
+01O	26	15		7080	Og alle de brønner som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord. 
+01O	26	16		7090	Og Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt oss altfor mektig. 
+01O	26	17		7100	Så drog Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og blev boende der. 
+01O	26	18		7110	Og Isak gravde op igjen de brønner som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til efter Abrahams død; og han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem. 
+01O	26	19		7120	Og Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rinnende vann. 
+01O	26	20		7130	Men hyrdene fra Gerar trettet med Isaks hyrder og sa: Vannet hører oss til. Og han kalte brønnen Esek*, fordi de stredes med ham. / {* strid.} 
+01O	26	21		7140	Siden gravde de en annen brønn, og den trettet de også om; og han kalte den Sitna*. / {* fiendskap.} 
+01O	26	22		7150	Så brøt han op derfra og gravde ennu en brønn; den trettet de ikke om; og han kalte den Rehobot* og sa: Nu har Herren gjort det rummelig for oss, så vi kan bli tallrike i landet. / {* åpent rum.} 
+01O	26	23		7160	Siden drog han derfra op til Be'erseba. 
+01O	26	24		7170	samme natt åpenbarte Herren sig for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud; frykt ikke, for jeg er med dig, og jeg vil velsigne dig og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners skyld. 
+01O	26	25		7180	Der bygget han et alter og påkalte Herrens navn; og han slo op sitt telt der; og Isaks tjenere gravde der en brønn. 
+01O	26	26		7190	Siden kom Abimelek til ham fra Gerar, med Akussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører. 
+01O	26	27		7200	Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer I til mig, I som hater mig og har drevet mig bort fra eder? 
+01O	26	28		7210	De svarte: Vi har sett det grant at Herren er med dig; derfor sier vi: Kom, la oss sverge en ed oss imellem, vi og du, og la oss få gjøre en pakt med dig, 
+01O	26	29		7220	at du ikke skal gjøre oss noget ondt, likesom heller ikke vi har rørt dig, men bare gjort dig godt og latt dig fare i fred. Du er nu Herrens velsignede. 
+01O	26	30		7230	Så gjorde han et gjestebud for dem, og de åt og drakk. 
+01O	26	31		7240	Morgenen efter stod de tidlig op og svor hverandre sin ed; siden lot Isak dem fare, og de drog fra ham fred. 
+01O	26	32		7250	Samme dag hendte det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om den brønn de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann. 
+01O	26	33		7260	Og han kalte den Siba*; derfor heter byen Be'erseba** den dag i dag. / {* ed.} / {** 1MO 21, 31.} 
+01O	26	34		7270	Da Esau var firti år gammel, tok han til hustruer Judit, datter til hetitten Be'eri, og Basmat, datter til hetitten Elon. 
+01O	26	35		7280	Men de blev en hjertesorg for Isak og Rebekka. 
+01O	27	1		7290	Da Isak var blitt gammel, og hans øine var blitt sløve, så han ikke kunde se, kalte han til sig Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Ja, her er jeg. 
+01O	27	2		7300	Da sa han: Jeg er blitt gammel og vet ikke hvad dag jeg skal dø. 
+01O	27	3		7310	Så ta nu dine jaktredskaper, ditt kogger og din bue, og gå ut på marken og skyt mig noget vilt, 
+01O	27	4		7320	og lag en velsmakende rett for mig, slik som jeg liker det, og kom så hit med den! Da vil jeg ete, så min sjel kan velsigne dig, før jeg dør. 
+01O	27	5		7330	Men Rebekka hørte på at Isak talte til Esau, sin sønn. Så gikk Esau ut på marken for å skyte noget vilt og ha det med sig hjem. 
+01O	27	6		7340	Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si: 
+01O	27	7		7350	Hent mig noget vilt og lag en velsmakende rett for mig, så jeg kan ete av den og velsigne dig for Herrens åsyn, før jeg dør. 
+01O	27	8		7360	Lyd nu mitt ord, min sønn, og gjør det jeg byder dig: 
+01O	27	9		7370	Gå bort til hjorden og hent mig derfra to gode kje, så skal jeg lage en velsmakende rett av dem for din far, slik som han liker det. 
+01O	27	10		7380	Og du skal gå inn med den til din far, så han kan ete av den og velsigne dig, før han dør. 
+01O	27	11		7390	Da sa Jakob til Rebekka, sin mor: Esau, min bror, er jo lodden, og jeg er glatt. 
+01O	27	12		7400	Kanskje min far kjenner på mig og så tror at jeg vil ha ham til narr, og jeg kommer til å føre en forbannelse over mig og ikke en velsignelse. 
+01O	27	13		7410	Da sa hans mor til ham: Den forbannelse skal jeg ta på mig min sønn! Bare lyd mitt råd og gå og hent mig kjeene! 
+01O	27	14		7420	Da gikk han og hentet dem og kom til sin mor med dem, og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far likte det. 
+01O	27	15		7430	Så tok Rebekka sin eldste sønn Esaus høitidsklær, som hun hadde hos sig i huset, og hun lot Jakob, sin yngste sønn, ta dem på. 
+01O	27	16		7440	Men skinnene av kjeene hadde hun om hans hender og om den glatte del av hans hals. 
+01O	27	17		7450	Så lot hun sin sønn Jakob få den velsmakende rett og brødet som hun hadde laget, 
+01O	27	18		7460	og han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg; hvem er du, min sønn? 
+01O	27	19		7470	Da sa Jakob til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du sa til mig. Sett dig nu op og et av mitt vilt, så din sjel kan velsigne mig! 
+01O	27	20		7480	Men Isak sa til sin sønn: Hvorledes har du da så snart kunnet finne noget, min sønn? Han, svarte: Herren din Gud sendte mig det i møte. 
+01O	27	21		7490	Da sa Isak til Jakob: Kom hit og la mig få kjenne på dig, min sønn, om du er min sønn Esau, eller ikke. 
+01O	27	22		7500	Så gikk Jakob frem til Isak, sin far; og han kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs, men hendene er Esaus. 
+01O	27	23		7510	Og han kjente ham ikke, fordi hans hender var lodne som hans bror Esaus hender; og han velsignet ham. 
+01O	27	24		7520	Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Ja, det er jeg. 
+01O	27	25		7530	Da sa han: Kom hit med det til mig og la mig få ete av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne dig. Så satte han det frem for ham, og han åt, og han kom med vin til ham, og han drakk. 
+01O	27	26		7540	Så sa Isak, hans far, til ham: Kom nu hit og kyss mig, min sønn! 
+01O	27	27		7550	Da gikk han frem og kysset ham; og han kjente lukten av hans klær og velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet. 
+01O	27	28		7560	Så gi Gud dig av himmelens dugg og av jordens fedme og korn og most i overflod. 
+01O	27	29		7570	Folk skal tjene dig, og folkeslag skal falle dig til fote; vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner falle dig til fote! Forbannet være den som forbanner dig, og velsignet den som velsigner dig! 
+01O	27	30		7580	Men da Isak hadde endt sin velsignelse over Jakob, og Jakob nettop var gått ut fra Isak, sin far, da kom Esau, hans bror, hjem fra jakten. 
+01O	27	31		7590	Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til sin far; og han sa til sin far: Vil ikke far reise sig op og ete av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne mig! 
+01O	27	32		7600	Og Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din førstefødte sønn. 
+01O	27	33		7610	Da blev Isak overmåte forferdet, og han sa: Hvem var det da som hadde skutt noget vilt og kom til mig med det? Jeg åt av alt, før du kom, og velsignet ham! Han skal også være velsignet. 
+01O	27	34		7620	Da Esau hørte disse ord av sin far, satte han i et høit og sårt skrik, og han sa til sin far: Velsign også mig, min far! 
+01O	27	35		7630	Men han sa: Din bror kom med list og tok din velsignelse. 
+01O	27	36		7640	Da sa han: Er det fordi han har fått navnet Jakob, at han nu to ganger har overlistet mig? Min førstefødselsrett tok han, og se, nu har han tatt min velsignelse. Så sa han: Har du ikke en velsignelse igjen til mig og? 
+01O	27	37		7650	Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har satt ham til herre over dig, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere, og jeg har gitt ham korn og most i overflod; hvad skal jeg da gjøre for dig, min sønn? 
+01O	27	38		7660	Og Esau sa til sin far: Har du da bare denne ene velsignelse, min far? Velsign også mig, min far! Og Esau gråt høit. 
+01O	27	39		7670	Da tok Isak, hans far, til orde igjen og sa til ham: Se, uten jordens fedme skal din bolig være og uten himmelens dugg fra oven. 
+01O	27	40		7680	Av ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene; men når du engang river dig løs, da skal du bryte hans åk av din nakke. 
+01O	27	41		7690	Og Esau hatet Jakob for den velsignelse som hans far hadde lyst over ham. Og Esau sa ved sig selv: Snart kommer den tid da vi må sørge over min far; da skal jeg slå Jakob, min bror, ihjel. 
+01O	27	42		7700	Og Rebekka fikk vite hvad Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt; da sendte hun bud efter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, Esau, din bror, vil hevne sig på dig og slå dig ihjel. 
+01O	27	43		7710	Lyd nu mitt ord, min sønn: Gjør dig ferdig og flykt til min bror Laban i Karan, 
+01O	27	44		7720	og bli hos ham en tid, til din brors vrede har lagt sig, 
+01O	27	45		7730	til din brors vrede har vendt sig fra dig, og han har glemt det du har gjort mot ham! Da skal jeg sende bud og hente dig derfra. Hvorfor skulde jeg miste eder begge på én dag! 
+01O	27	46		7740	Så sa Rebekka til Isak: Jeg er kjed av mitt liv for disse Hets døtres skyld; skulde nu også Jakob ta sig en hustru av Hets døtre, slik en som disse, en av landets døtre, hvad skulde jeg da leve efter? 
+01O	28	1		7750	Da kalte Isak Jakob til sig og velsignet ham og bød ham og sa til ham: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru. 
+01O	28	2		7760	Gjør dig rede og dra til Mesopotamia, til din morfar Betuels hus, og hent dig en hustru derfra, en av din morbror Labans døtre! 
+01O	28	3		7770	Og Gud den allmektige velsigne dig og gjøre dig fruktbar og gi dig en tallrik ætt, så du blir til en hel skare av folkeslag, 
+01O	28	4		7780	han gi dig Abrahams velsignelse, både dig og din ætt, så du kommer til å eie det land hvor du nu bor som fremmed, det som Gud gav Abraham! 
+01O	28	5		7790	Så lot Isak Jakob reise; og han drog til Mesopotamia, til arameeren Laban, Betuels sønn, som var bror til Rebekka, Jakobs og Esaus mor. 
+01O	28	6		7800	Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Mesopotamia for å hente sig en hustru derfra - at han hadde velsignet ham og gitt ham den befaling: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru - 
+01O	28	7		7810	og at Jakob hadde adlydt sin far og sin mor og var reist til Mesopotamia, 
+01O	28	8		7820	og da Esau så at Kana'ans døtre mishaget Isak, hans far, 
+01O	28	9		7830	så gikk han til Ismael og tok Mahalat, datter til Abrahams sønn Ismael, Nebajots søster, til hustru foruten sine andre hustruer. 
+01O	28	10		7840	Jakob tok ut fra Be'erseba og gav sig på veien til Karan. 
+01O	28	11		7850	Og han kom til et sted hvor han blev natten over, for solen var gått ned; og han tok en av stenene som lå der, og la den under sitt hode, og så la han sig til å sove der. 
+01O	28	12		7860	Da drømte han og så en stige som var stilt op på jorden, og hvis topp nådde til himmelen, og se, Guds engler steg op og steg ned på den. 
+01O	28	13		7870	Og se, Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud; det land som du nu ligger i, det vil jeg gi dig og din ætt. 
+01O	28	14		7880	Og din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbrede dig mot vest og mot øst og mot nord og mot syd, og i dig og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes 
+01O	28	15		7890	Og se, jeg er med dig og vil bevare dig hvor du så går, og jeg vil føre dig tilbake til dette land; jeg vil ikke forlate dig før jeg har gjort det jeg har lovt dig. 
+01O	28	16		7900	Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke. 
+01O	28	17		7910	Og det kom en frykt over ham, og han sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted ! Her er visselig Guds hus, her er himmelens port. 
+01O	28	18		7920	Morgenen efter stod Jakob tidlig op og tok den sten han hadde lagt under sitt hode, og reiste den op som en minnesten, og han helte olje over den. 
+01O	28	19		7930	Og han kalte dette sted Betel*; før hette byen Luz. / {* Guds hus.} 
+01O	28	20		7940	Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med mig og bevare mig på denne min ferd og gi mig brød å ete og klær å klæ mig med, 
+01O	28	21		7950	og jeg kommer vel hjem igjen til min fars hus, så skal Herren være min Gud, 
+01O	28	22		7960	og denne sten som jeg har reist op som en minnesten, skal være et Guds hus, og av alt det du gir mig, vil jeg gi dig tiende. 
+01O	29	1		7970	Så gav Jakob sig atter på veien og drog til Østens barns land. 
+01O	29	2		7980	Og da han så sig omkring, fikk han se en brønn på marken, og ved den lå det tre flokker småfe. for av denne brønn vannet de feet; men stenen som lå over brønnens åpning, var stor. 
+01O	29	3		7990	Der samlet alle feflokkene sig, og gjæterne veltet stenen fra brønnens åpning og vannet småfeet, og så la de stenen tilbake på sitt sted, over brønnens åpning. 
+01O	29	4		8000	Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er I fra? De svarte: Vi er fra Karan. 
+01O	29	5		8010	Så spurte han dem: Kjenner I Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham. 
+01O	29	6		8020	Da spurte han dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter Rakel med småfeet. 
+01O	29	7		8030	Da sa han: Det er jo ennu høi dag, det er ennu ikke tid til å samle buskapen; vann småfeet og gå avsted igjen og gjæt! 
+01O	29	8		8040	Men de sa: Det kan vi ikke før alle feflokkene er samlet, og stenen blir veltet fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet. 
+01O	29	9		8050	Mens han ennu talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe; for det var hun som gjætte. 
+01O	29	10		8060	Og da Jakob så Rakel, sin morbror Labans datter, og så småfeet som hørte hans morbror til, gikk han frem og veltet stenen fra brønnens åpning og vannet sin morbror Labans småfe. 
+01O	29	11		8070	Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt. 
+01O	29	12		8080	Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars frende, og at han var sønn til Rebekka; da sprang hun avsted og fortalte det til sin far. 
+01O	29	13		8090	Da nu Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte og omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i sitt hus; og han fortalte Laban alt det som hadde hendt. 
+01O	29	14		8100	Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjød og blod. Og han blev hos ham en måneds tid. 
+01O	29	15		8110	Så sa Laban til Jakob: Skulde du tjene mig for intet, fordi om du er min frende? Si mig hvad du vil ha i lønn! 
+01O	29	16		8120	Nu hadde Laban to døtre, den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel. 
+01O	29	17		8130	Lea hadde matte øine; men Rakel var vakker av skapning og vakker å se til. 
+01O	29	18		8140	Og Jakob hadde Rakel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for Rakel, din yngste datter. 
+01O	29	19		8150	Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til dig, enn at jeg gir henne til en annen mann; bli hos mig! 
+01O	29	20		8160	Så tjente Jakob i syv år for Rakel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær. 
+01O	29	21		8170	Derefter sa Jakob til Laban: La mig nu få min hustru, for min tid er ute, og jeg vil gå inn til henne. 
+01O	29	22		8180	Da samlet Laban alle menn der på stedet og gjorde et gjestebud. 
+01O	29	23		8190	Og om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne. 
+01O	29	24		8200	Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne. 
+01O	29	25		8210	Men om morgenen - se, da var det Lea. Da sa han til Laban: Hvad er det du har gjort mot mig? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos dig? Hvorfor har du sveket mig? 
+01O	29	26		8220	Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste bort før den eldste. 
+01O	29	27		8230	La nu Leas bryllups-uke gå til ende, så vil vi også gi dig den andre, hvis du vil tjene hos mig i syv år til. 
+01O	29	28		8240	Og Jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. Da gav han ham sin datter Rakel til hustru. 
+01O	29	29		8250	Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter Rakel som trælkvinne. 
+01O	29	30		8260	Så gikk han også inn til Rakel, og han holdt mere av Rakel enn av Lea. Siden tjente han ennu syv år til hos Laban. 
+01O	29	31		8270	Da Herren så at Lea blev tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var barnløs. 
+01O	29	32		8280	Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben*; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig. / {* se, en sønn!.} 
+01O	29	33		8290	Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon*. / {* bønnhørelse.} 
+01O	29	34		8300	Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi*. / {* vedhengen.} 
+01O	29	35		8310	Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda*. Så fikk hun ikke flere barn da. / {* den for hvem Herren prises; egentlig: den priste.} 
+01O	30	1		8320	Da Rakel så at hun og Jakob ikke fikk barn, blev hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: La mig få barn! Ellers dør jeg. 
+01O	30	2		8330	Da optendtes Jakobs vrede mot Rakel, og han sa: Er jeg i Guds sted, som har nektet dig livsfrukt? 
+01O	30	3		8340	Da sa hun: Se, der er min trælkvinne Bilha; gå inn til henne, forat hun kan føde på mine knær*, så også jeg kan få barn ved henne! / {* d.e. føde barn som jeg kan ta til mig som mine.} 
+01O	30	4		8350	Så gav hun sin trælkvinne Bilha til hustru, og Jakob gikk inn til henne. 
+01O	30	5		8360	Og Bilha blev fruktsommelig og fødte Jakob en sønn. 
+01O	30	6		8370	Da sa Rakel: Gud har dømt i min sak; han har hørt min bønn og gitt mig en sønn. Derfor kalte hun ham Dan*. / {* dommer.} 
+01O	30	7		8380	Og Bilha, Rakels trælkvinne, blev atter fruktsommelig og fødte Jakob ennu en sønn. 
+01O	30	8		8390	Da sa Rakel: Jeg har kjempet Guds kamper med min søster, og nu har jeg vunnet. Og hun kalte ham Naftali*. / {* den jeg har vunnet med kamp.} 
+01O	30	9		8400	Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun sin trælkvinne Silpa og gav Jakob til hustru. 
+01O	30	10		8410	Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob en sønn. 
+01O	30	11		8420	Da sa Lea: Til lykke! Og hun kalte ham Gad*. / {* lykke.} 
+01O	30	12		8430	Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob ennu en sønn. 
+01O	30	13		8440	Da sa Lea: Hvor lykkelig jeg er! For alle kvinner vil prise mig lykkelig. Og hun kalte ham Aser*. / {* lykkelig.} 
+01O	30	14		8450	En dag i hvetehøstens tid gikk Ruben ut og fant alruner* på marken og bar dem hjem til Lea, sin mor; da sa Rakel til Lea: Kjære, gi mig nogen av din sønns alruner! / {* d.e. et slags plante som mentes å kunne vekke elskov og fremkalle svangerskap.} 
+01O	30	15		8460	Men hun svarte henne: Er det ikke nok at du har tatt min mann? Vil du nu også ta min sønns alruner? Da sa Rakel: Nu vel, han kan sove hos dig inatt, hvis jeg får din sønns alruner! 
+01O	30	16		8470	Da Jakob om aftenen kom hjem fra marken, gikk Lea ham i møte og sa: Det er hos mig du skal være inatt; jeg har tinget dig for min sønns alruner. Så lå han hos henne den natt. 
+01O	30	17		8480	Og Gud hørte Lea, og hun blev fruktsommelig og fødte Jakob en femte sønn. 
+01O	30	18		8490	Da sa Lea: Gud har gitt mig min lønn, fordi jeg lot min mann få min trælkvinne. Og hun kalte ham Issakar*. / {* han kommer med lønn.} 
+01O	30	19		8500	Og Lea blev atter fruktsommelig og fødte Jakob en sjette sønn. 
+01O	30	20		8510	Da sa Lea: Gud har gitt mig en god gave; nu kommer min mann til å bo hos mig, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon*. / {* boende mann.} 
+01O	30	21		8520	Siden fødte hun en datter og kalte henne Dina. 
+01O	30	22		8530	Da kom Gud Rakel i hu, og Gud hørte henne og åpnet hennes morsliv. 
+01O	30	23		8540	Hun blev fruktsommelig og fødte en sønn. Da sa hun: Gud har tatt bort min skam. 
+01O	30	24		8550	Og hun kalte ham Josef* og sa: Herren gi mig ennu en sønn! / {* han legger til.} 
+01O	30	25		8560	Da nu Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La mig fare, så jeg kan dra hjem til mitt eget land! 
+01O	30	26		8570	Gi mig mine hustruer og mine barn, som jeg har tjent dig for, så vil jeg dra bort; du vet jo selv hvorledes jeg har tjent dig. 
+01O	30	27		8580	Da sa Laban til ham: Om du bare hadde nogen godhet for mig! Jeg er blitt varslet om at det er for din skyld Herren har velsignet mig. 
+01O	30	28		8590	Så sa han: Si selv hvad du vil ha i lønn, så skal jeg gi dig det. 
+01O	30	29		8600	Og Jakob sa til ham: Du vet selv hvorledes jeg har tjent dig, og hvad din buskap er blitt til under mine hender. 
+01O	30	30		8610	For det var lite det du hadde før jeg kom, men nu har det øket til en stor mengde, og Herren har velsignet dig hvor jeg satte min fot. Men når skal jeg nu også få gjøre noget for mitt eget hus? 
+01O	30	31		8620	Da sa Laban: Hvad skal jeg gi dig? Jakob svarte: Du skal ikke gi mig noget; dersom du vil gjøre som jeg nu sier, så skal jeg gjæte din buskap og vokte den, som jeg har gjort. 
+01O	30	32		8630	Jeg vil idag gå gjennem hele din hjord og skille ut alt som er flekket og spraglet og alt som er sort blandt fårene, og likeså alt som er spraglet og flekket blandt gjetene; og det skal være min lønn. 
+01O	30	33		8640	Og min ærlighet skal vidne for mig, når du siden engang kommer og ser over min lønn. Finnes det hos mig nogen gjet som ikke er flekket og spraglet, og noget får som ikke er sort, så er det stjålet. 
+01O	30	34		8650	Da sa Laban: Vel, la det være som du har sagt! 
+01O	30	35		8660	Og samme dag skilte han ut de stripete og spraglete gjetebukker og alle flekkete og spraglete gjeter, alt det som hadde noget hvitt på sig, og alt sort blandt fårene; og han lot sine sønner ta vare på det, 
+01O	30	36		8670	og han la tre dagsreiser mellem sig og Jakob. Og Jakob gjætte resten av Labans småfe. 
+01O	30	37		8680	Men Jakob tok sig friske kjepper av poppel-, hassel- og lønnetrær og skavde hvite striper på dem, så det hvite på kjeppene kom frem. 
+01O	30	38		8690	Og han la kjeppene som han hadde skavd, i rennene - i vanntrauene, hvor småfeet kom for å drikke, like foran småfeet; for de parret sig når de kom for å drikke. 
+01O	30	39		8700	Så parret småfeet sig ved kjeppene og fikk stripete, flekkete og spraglete unger. 
+01O	30	40		8710	Men lammene skilte Jakob ut og lot småfeet vende øinene mot det stripete og alt det sorte blandt Labans småfe; og således fikk han sig hjorder for sig selv og slapp dem ikke sammen med Labans småfe. 
+01O	30	41		8720	Og hver gang det sterke småfe parret sig, la Jakob kjeppene midt for øinene på dem i rennene, forat de skulde parre sig ved kjeppene; 
+01O	30	42		8730	men når det var svakt småfe, la han ikke kjeppene der; således kom de svake til å tilhøre Laban og de sterke Jakob. 
+01O	30	43		8740	Og mannen blev rikere og rikere, og han fikk meget småfe og trælkvinner og træler og kameler og asener. 
+01O	31	1		8750	Så fikk han høre at Labans sønner hadde sagt: Jakob har tatt alt det som vår far eide, og av det som vår far eide, har han lagt sig til all denne rikdom. 
+01O	31	2		8760	Og Jakob så på Labans ansikt at han ikke var den samme mot ham som før. 
+01O	31	3		8770	Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og ditt eget folk, og jeg vil være med dig. 
+01O	31	4		8780	Da sendte Jakob bud efter Rakel og Lea og bad dem komme ut på marken, hvor han var med sin buskap. 
+01O	31	5		8790	Og han sa til dem: Jeg ser på eders fars ansikt at han ikke er den samme mot mig som før; men min fars Gud har vært med mig. 
+01O	31	6		8800	Og I vet selv at jeg av all min evne har tjent eders far. 
+01O	31	7		8810	Men eders far har sveket mig og forandret min lønn ti ganger; men Gud lot ham ikke få gjøre mig noget ondt. 
+01O	31	8		8820	Når han sa: Det flekkete skal være din lønn, da fikk alt småfeet flekkete unger, og når han sa: Det stripete skal være din lønn, da fikk alt småfeet stripete unger. 
+01O	31	9		8830	Således tok Gud eders fars fe fra ham og gav mig det. 
+01O	31	10		8840	Og ved den tid småfeet parret sig, så jeg frem for mig i drømme og fikk se at bukkene som parret sig med småfeet, var stripete, flekkete og prikkete. 
+01O	31	11		8850	Og Guds engel sa til mig i drømmen: Jakob! Og jeg sa: Ja, her er jeg. 
+01O	31	12		8860	Da sa han: Se nu frem for dig, så skal du få se at alle bukkene som parrer sig med småfeet, er stripete, flekkete og prikkete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot dig. 
+01O	31	13		8870	Jeg er den Gud som du så i Betel, der hvor du salvet en minnesten, og hvor du gjorde mig et løfte; gjør dig nu rede og dra bort fra dette land, og vend tilbake til ditt fødeland. 
+01O	31	14		8880	Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: Har vi vel ennu nogen lodd og arv i vår fars hus? 
+01O	31	15		8890	Har han ikke aktet oss som fremmede? Han har jo solgt oss og selv fortært det han fikk for oss. 
+01O	31	16		8900	All den rikdom Gud har tatt fra vår far, den hører oss og våre barn til; gjør nu bare du alt det Gud har sagt til dig! 
+01O	31	17		8910	Så gjorde Jakob sig ferdig og satte sine barn og hustruer på kamelene, 
+01O	31	18		8920	og han tok med sig hele sin buskap og alt det gods som han hadde samlet sig, det fe han eide, og som han hadde lagt sig til i Mesopotamia, og vilde dra til Isak, sin far, i Kana'ans land. 
+01O	31	19		8930	Men Laban hadde draget bort for å klippe sine får; da stjal Rakel sin fars husguder. 
+01O	31	20		8940	Og Jakob stjal sig bort fra arameeren Laban; han sa ikke noget til ham om at han vilde flykte. 
+01O	31	21		8950	Så flyktet han med alt det han hadde; han gjorde sig ferdig og satte over elven* og tok veien til Gileadfjellet. / {* Eufrat.} 
+01O	31	22		8960	Den tredje dag efter fikk Laban vite at Jakob var flyktet. 
+01O	31	23		8970	Da tok han med sig sine frender og satte efter ham syv dagsreiser, og nådde ham igjen på Gilead-fjellet. 
+01O	31	24		8980	Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: Vokt dig og si ikke noget til Jakob, hverken godt eller ondt! 
+01O	31	25		8990	Da Laban nådde Jakob igjen, hadde Jakob slått op sitt telt på fjellet, og Laban med sine frender slo også op sitt telt på Gilead-fjellet. 
+01O	31	26		9000	Da sa Laban til Jakob: Hvad er det du har gjort? Du har stjålet dig bort fra mig og ført mine døtre avsted som om de var tatt i krig. 
+01O	31	27		9010	Hvorfor flyktet du hemmelig og stjal dig bort fra mig og sa ikke noget om det til mig, så jeg kunde ha fulgt dig på veien med gledesrop og sanger, med trommer og harper? 
+01O	31	28		9020	Du lot mig ikke engang få kysse mine sønner og døtre; det var uforstandig gjort av dig. 
+01O	31	29		9030	Jeg har det i min makt å gjøre ondt mot eder; men eders fars Gud sa til mig inatt: Vokt dig og si ikke noget til Jakob, hverken godt eller ondt! 
+01O	31	30		9040	Men når du nu har draget bort, fordi du lengtes så såre efter din fars hus, hvorfor stjal du da mine guder? 
+01O	31	31		9050	Da svarte Jakob og sa til Laban: Jeg var redd; jeg tenkte at du kunde ta dine døtre fra mig med makt. 
+01O	31	32		9060	Men den som du finner dine guder hos, han skal ikke leve. Se nu efter i våre frenders nærvær, om du kjennes ved noget av det jeg har med mig, og ta det så! Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem. 
+01O	31	33		9070	Da gikk Laban inn i Jakobs telt og i Leas telt og i begge trælkvinnenes telt, men fant ikke noget. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt. 
+01O	31	34		9080	Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt sig på dem; og Laban gjennemsøkte hele teltet, men fant ikke noget. 
+01O	31	35		9090	Og hun sa til sin far: Min herre må ikke bli vred fordi jeg ikke kan reise mig for dig; for det går mig på kvinners vis. Så lette han efter husgudene, men fant dem ikke. 
+01O	31	36		9100	Da blev Jakob vred og gikk i rette med Laban. Og Jakob tok til orde og sa til Laban: Hvad er min brøde, hvad er min synd, siden du forfølger mig så? 
+01O	31	37		9110	Du har nu gjennemsøkt alt det jeg har; hvad fant du da som hører ditt hus til? Legg det frem her for mine og dine frender, så de kan dømme mellem oss to! 
+01O	31	38		9120	Nu har jeg vært hos dig i tyve år; dine får og dine gjeter har ikke født i utide, og værene av ditt småfe har jeg ikke ett op; 
+01O	31	39		9130	det som var sønderrevet, kom jeg ikke hjem til dig med; jeg godtgjorde selv skaden; av mig krevde du det, enten det var stjålet om dagen, eller det var stjålet om natten. 
+01O	31	40		9140	Slik hadde jeg det: Om dagen fortærtes jeg av hete og av kulde om natten, og søvnen flydde fra mine øine. 
+01O	31	41		9150	I tyve år har jeg nu vært i ditt hus, jeg har tjent dig fjorten år for dine to døtre og seks år for ditt småfe; men du forandret min lønn ti ganger. 
+01O	31	42		9160	Hadde ikke min fars Gud vært med mig, han som var Abrahams Gud, og som også Isak frykter, sannelig, du hadde nu latt mig fare med tomme hender. Men Gud har sett min møie og alt mitt strev, og han har dømt inatt. 
+01O	31	43		9170	Da svarte Laban og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, og barna er mine barn, og buskapen er min buskap, og alt det du ser, er mitt; hvad skulde jeg da nu kunne gjøre mot disse mine døtre eller mot deres barn, som de har født? 
+01O	31	44		9180	Så kom nu og la oss gjøre en pakt, jeg og du, og den skal være et vidne mellem mig og dig. 
+01O	31	45		9190	Da tok Jakob en sten og reiste den op som en minnesten. 
+01O	31	46		9200	Og Jakob sa til sine frender: Sank sammen stener! Og de tok stener og laget en røs; og de holdt måltid der ved stenrøsen. 
+01O	31	47		9210	Og Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Gal-Ed*. / {* vidnesbyrdets stenrøs.} 
+01O	31	48		9220	Da sa Laban: Denne røs skal være et vidne mellem mig og dig idag. Derfor kalte de den Gal-Ed, 
+01O	31	49		9230	og tillike Mispa*, fordi han sa: Herren holde vakt mellem mig og dig, når vi kommer hverandre av syne; / {* d.e. et sted hvorfra en skuer vidt omkring.} 
+01O	31	50		9240	dersom du farer ille med mine døtre eller tar dig andre hustruer foruten mine døtre, da er det vel intet menneske hos oss, men se, Gud er vidne mellem mig og dig. 
+01O	31	51		9250	Så sa Laban til Jakob: Se, denne røs og denne minnesten som jeg har reist mellem mig og dig - 
+01O	31	52		9260	vidner skal de være, både røsen og minnestenen, at ikke skal jeg dra til dig forbi denne røs, og at heller ikke skal du dra til mig forbi denne røs og denne minnesten med ondt i sinne. 
+01O	31	53		9270	Abrahams Gud og Nakors Gud skal dømme mellem oss, han som var deres fars Gud. Så svor Jakob ved ham som hans far Isak fryktet. 
+01O	31	54		9280	Og Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og innbød sine frender til måltid. Og de holdt måltid og blev natten over på fjellet. 
+01O	31	55		9290	Morgenen efter stod Laban tidlig op, og han kysset sine sønner og sine døtre og velsignet dem. Så drog Laban hjem igjen. 
+01O	32	1		9300	Og Jakob drog videre, og Guds engler møtte ham. 
+01O	32	2		9310	Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahana'im*. / {* d.e. to leire.} 
+01O	32	3		9320	Og Jakob sendte bud foran sig til sin bror Esau i landet Se'ir, på Edoms mark. 
+01O	32	4		9330	Og han bød dem og sa: Således skal I si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har opholdt mig hos Laban og vært der helt til nu, 
+01O	32	5		9340	og jeg har fått okser og asener, småfe og træler og trælkvinner; og nu vilde jeg sende bud til min herre om dette for å finne nåde for dine øine 
+01O	32	6		9350	Og budene kom tilbake til Jakob og sa: Vi kom til Esau, din bror, og han drar dig nu selv i møte, og fire hundre mann med ham. 
+01O	32	7		9360	Da blev Jakob overmåte forferdet; og han delte folket som var med ham, og småfeet og storfeet og kamelene i to leire. 
+01O	32	8		9370	For han tenkte: Om Esau kommer til den ene leir og slår den, da kan den leir som er igjen, få berge sig unda. 
+01O	32	9		9380	Og Jakob sa: Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herre, du som sa til mig: Dra tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg vil gjøre vel imot dig! 
+01O	32	10		9390	Jeg er ringere enn all den miskunnhet og all den trofasthet som du har vist mot din tjener; for med min stav gikk jeg over Jordan her, og nu er jeg blitt til to leire. 
+01O	32	11		9400	Fri mig ut av Esaus, min brors hånd; for jeg er redd han skal komme og slå ihjel mig og mine, både mor og barn. 
+01O	32	12		9410	Du har jo selv sagt: Jeg vil alltid gjøre vel mot dig og la din ætt bli som havets sand, som ikke kan telles for mengde. 
+01O	32	13		9420	Så blev han der den natt, og av alt det han eide, tok han ut en gave til Esau, sin bror: 
+01O	32	14		9430	to hundre gjeter og tyve bukker, to hundre får og tyve værer, 
+01O	32	15		9440	tretti kameler som gav die, med sine føll, firti kjør og ti okser, tyve aseninner og ti asenfoler. 
+01O	32	16		9450	Og han lot sine tjenere dra avsted med dem, hver hjord for sig, og han sa til sine tjenere: Far i forveien, og la det være et mellemrum mellem hver hjord! 
+01O	32	17		9460	Og han bød den første og sa: Når min bror Esau møter dig og han taler til dig og spør: Hvem hører du til, og hvor skal du hen, og hvem eier denne hjord som du driver foran dig? 
+01O	32	18		9470	da skal du si: Din tjener Jakob; det er en gave han sender til min herre Esau, og snart kommer han selv efter. 
+01O	32	19		9480	Og han bød likeledes den annen og den tredje og alle de andre som drev hjordene, og sa: Således skal I tale til Esau når I møter ham, 
+01O	32	20		9490	I skal si: Snart kommer din tjener Jakob selv efter. For han tenkte: Jeg vil forsone ham ved den gave som jeg sender foran mig, og siden vil jeg selv trede frem for ham; kanskje han vil ta nådig imot mig. 
+01O	32	21		9500	Så drog de i forveien med gaven; men selv blev han i leiren den natt. 
+01O	32	22		9510	samme natt stod han op og tok sine hustruer og de to trælkvinner og sine elleve sønner og gikk over Jabboks vadested. 
+01O	32	23		9520	Han tok og satte dem over åen og førte over alt det han eide. 
+01O	32	24		9530	Så var Jakob alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham inntil morgenen grydde. 
+01O	32	25		9540	Og da mannen så at han ikke kunde rå med ham, rørte han ved hans hofteskål; og Jakobs hofteskål gikk av ledd, mens han kjempet med ham. 
+01O	32	26		9550	Og han sa: Slipp mig, for morgenen gryr! Men han sa: Jeg slipper dig ikke, uten du velsigner mig. 
+01O	32	27		9560	Da sa han til ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Jakob. 
+01O	32	28		9570	Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel*; for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet. / {* d.e. en som kjemper med Gud.} 
+01O	32	29		9580	Da spurte Jakob: Si mig ditt navn! Han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der. 
+01O	32	30		9590	Og Jakob kalte stedet Pniel*; for [sa han] jeg har sett Gud åsyn til åsyn og enda berget livet. / {* Pniel eller Pnuel betyr Guds åsyn.} 
+01O	32	31		9600	Og da han var kommet forbi Pnuel så han solen rinne; og han haltet på sin hofte. 
+01O	32	32		9610	Derfor er det så den dag idag at Israels barn aldrig eter spennesenen som er på hofteskålen, fordi han rørte ved Jakobs hofteskål på spennesenen. 
+01O	33	1		9620	Da Jakob så op, fikk han se Esau som kom med fire hundre mann. Da delte han barna mellem Lea og Rakel og begge trælkvinnene, 
+01O	33	2		9630	og han satte trælkvinnene med sine barn fremst og Lea med sine barn bakenfor dem og Rakel med Josef bakerst. 
+01O	33	3		9640	Og selv gikk han foran dem og bøide sig syv ganger til jorden, inntil han kom frem til sin bror. 
+01O	33	4		9650	Men Esau løp ham i møte og omfavnet ham og falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt. 
+01O	33	5		9660	Da han så op, fikk han øie på kvinnene og barna; da sa han: Hvem er det du har der? Han svarte: Det er de barn som Gud har unt din tjener. 
+01O	33	6		9670	Så gikk trælkvinnene frem med sine barn og bøide sig, 
+01O	33	7		9680	og Lea gikk også frem med sine barn, og de bøide sig, og derefter gikk Josef og Rakel frem og bøide sig. 
+01O	33	8		9690	Da sa han: Hvad vilde du med hele den leir som jeg møtte? Han svarte: Jeg vilde finne nåde for min herres øine. 
+01O	33	9		9700	Da sa Esau: Jeg har nok; ha du selv, min bror, det som ditt er! 
+01O	33	10		9710	Jakob svarte: Nei, kjære! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så ta imot min gave! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds ansikt, siden du var så vennlig mot mig. 
+01O	33	11		9720	Kjære, ta imot gaven som jeg sendte dig! For Gud har vært mig nådig, og jeg har nok av alle ting. Og han nødde ham til han tok imot det. 
+01O	33	12		9730	Da sa Esau: La oss bryte op og dra videre, og la mig dra side om side med dig! 
+01O	33	13		9740	Men han svarte ham: Min herre vet at barna er svake, og småfeet og storfeet har nylig båret hos mig; og driver en dem bare en eneste dag for sterkt, så dør alt småfeet. 
+01O	33	14		9750	Vil ikke min herre dra foran. sin tjener, så vil jeg dra langsomt efter, som det kan passe for buskapen som drives foran mig, og for barna, inntil jeg kommer til min herre i Se'ir. 
+01O	33	15		9760	Da sa Esau: Så vil jeg få lov til å la nogen av de folk jeg har med, bli hos dig. Men han svarte: Hvorfor det? La mig bare finne nåde for min herres øine! 
+01O	33	16		9770	Så drog Esau samme dag sin vei tilbake til Se'ir 
+01O	33	17		9780	Og Jakob drog til Sukkot og bygget sig et hus og gjorde løvhytter til sin buskap; derfor kalte de stedet Sukkot*. / {* hytter.} 
+01O	33	18		9790	Og Jakob kom lykkelig frem til byen Sikem, som ligger i Kana'ans land, da han kom fra Mesopotamia; og han slo leir utenfor byen. 
+01O	33	19		9800	Og det stykke mark hvor han hadde slått op sitt telt, kjøpte han av sønnene til Hemor, Sikems far, for hundre kesitter*. / {* en viss vekt sølv eller gull.} 
+01O	33	20		9810	Der reiste han et alter og kalte det El Elohe Israel*. / {* d.e. Israels Gud er Gud.} 
+01O	34	1		9820	Dina, Jakobs datter med Lea, gikk engang ut for å se på landets døtre. 
+01O	34	2		9830	Og Sikem, som var sønn av hevitten Hemor, høvdingen i landet, så henne; og han tok henne og lå hos henne og krenket henne. 
+01O	34	3		9840	Men hans hjerte hang ved Dina, Jakobs datter, og han elsket piken og talte kjærlig til henne. 
+01O	34	4		9850	Så sa Sikem til Hemor, sin far: La mig få denne pike til hustru! 
+01O	34	5		9860	Og Jakob fikk høre at han hadde vanæret Dina, hans datter; men hans sønner var med buskapen ute på marken, og Jakob tidde med det til de kom hjem. 
+01O	34	6		9870	Men Hemor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham. 
+01O	34	7		9880	Jakobs sønner kom hjem fra marken da de fikk høre om dette; og mennene gremmet sig og var harmfulle; for han* hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge hos Jakobs datter. Slikt burde ikke skje. / {* Sikem.} 
+01O	34	8		9890	Da talte Hemor med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte henger ved eders datter; kjære, la ham få henne til hustru, 
+01O	34	9		9900	og inngå svogerskap med oss, gi oss eders døtre og ta I våre døtre! 
+01O	34	10		9910	Bli boende hos oss! Landet skal stå åpent for eder; bo her og dra omkring og få eder eiendommer her! 
+01O	34	11		9920	Og Sikem sa til hennes far og hennes brødre: La mig finne nåde for eders øine! Det I krever av mig, vil jeg gi eder.