scylla 0.8.0 → 0.8.29

data/source_texts/norwegian.txt

@@ -1,190 +1,555 @@
-at klokken kan bli syv , så han kan gå til Unni ... Unni Rosendal som
-Flyet er bare halvfullt ,
-hånd på den enda hvitere restaurant-duken med en bevegelse så forfinet
-En lukt av melk og kvinne og frotté som gjør
-Senere kom alvoret og arbeidet , men ennå
-har på seg?
-Sonja og Mathilde er hjemme .
-Hun kommer nær armen hans idet hun smyger forbi ham .
-Som gutt var han mester i stav og
-Hun er slank ... "
-
-
-i et multinasjonalt konsern med olje-interesser i Nordsjøen , ble han
-Har
-Hun kjenner
-når hun smiler og spør ham , ikke bare muntert : " Hva er det
-Venner .
-Sørkedalen under henne .
-Drømmen om melk og honning forsvant
-Han glemmer seg bort .
-
-er oppe nå og ser at Unnis dør er lukket , at hun ikke står i gangen
-Det var voldt ham adskillige problemer , for det
-
-Hun ser to skygger i vinduet .
-Ingen fryktelige
-Den beste veien ut av dette
-Politiet har beslaglagt hans eneste
-De er svarte og blankpussede .
-
-skamfull da han dro til Oslo , for de som hadde fortalt ham om melken
-også duften nå , en duft av fin mann .
-uinntagelig borg for alle uten nøkkel , og flere ganger har Espen
-
-ekteparet Sonja og Rune Thue som ikke har råd til å bo der alene , for
-
-døren til stuen står åpen , og kaster et fort blikk inn .
-Hun er
-er økonomi og livskraft det samme .
-Han forsto det ikke selv .
-Egentlig skulle han vært fisker , men
-flammet på det sterkeste i vest , satt hun med ryggen til og så mot
-For han vil tilbake dit den dagen han har
-
-En engelskmann !
-Han sparker av seg
-kranglefanter .
-Mannen med pipen står og ser på henne .
-.
-Forbindelsen mellom kvalitet og pris .
-De ler av ham , for de vet at han
-Har den unge gutten virkelig noe å
-" Hvis du
-Spisestuens og salongenes dempede atmosfære , godt
-De store , fine husene med atmosfæren som hun tre år
-Derfor kommer han til Espen om natten , for
-" Rune har kveldsvakt? "
-Unnis ringeklokke .
-" Olje , " sier Jeremy høflig , og Espen begynner å le ,
-De siste årene har han til
-Tanken på at han faktisk kan tape henne er ny
-to år før , fordi han hadde brukket benet og ingen hørte at han ropte
-
-forsvinner inn i skogen hun er redd for , for hun vet om en vei som
-
-Unni til noen avgjørelse for tidlig .
-er planløs .
-Og fordi han er
-voksne
-Først
-Han tar fatt på trappen ganske langsomt , og
-Det er ikke
-Mot sin vilje kaster
-hele planen hans , og han trenger henne jo så mye ... Hvorfor ligger
-Jeg kan ikke love
-Nå kjenner Espen hvor sulten han er .
-slippe valpen av syne nå , uten å vite hvem han er .
-skrittene er der .
-guttevalp noengang vil kunne .
-En fyrig elsker?
-Diplomater ,
-inn .
-Han nærmer seg broen som går over
-Han leier et rom i en mellomstor leilighet i
-Å slå sorgen
-" Det må være Unnis sak å avgjøre om det er plass til oss
-og Pernille Fjell .
-" Du
-knappen , men når den ikke .
-dørskiltene , Martha og Reidar Dysthe eller Aud , Martin , Hansemann
-" Jeg respekterer deg , " sier han endelig .
-" Så dumt , " fortsetter Unni .
-Gud , en
-Senere studerte han med
-noenting for valpen .
-kopp kaffe , for ikke å gjøre det altfor vanskelig .
-seg ned .
-Og det er noe brukt ved henne , hun har latt
-" Hun må ha litt av et organisasjonstalent ... "
-kvinnehender som tar hodet hans og holder ham inntil et varmt bryst .
-klaprer mot islagte heller .
-Jeg går med på å møte henne i morgen .
-
-Han har vært så avhengig av førerkortet .
-London eller er hjemme hos Glenda og Vanessa og tenker på Unni , hva
-For hun kan ikke miste dem .
-
-De er svarte og blankpussede .
-Det er
-Han glemmer seg bort .
-engelskmannen har sagt .
-, og han tar den opp nærmest i distraksjon og putter den i lommen uten
-Han orker ikke
-at et reiseselskap er tilbake i hjemlandet .
-guttevalp noengang vil kunne .
-" Jeg visste ikke at du eksisterte . "
-Han har etterlatt en duft av
-Nei , han
-Se her , du trenger livets
-får øye på telefonen og går straks bort til den .
-venn at det gjorde slik inntrykk på ham å lese om kvinnen som var
-For første gang kommer han uanmeldt til Norge .
-
-seg .
-engelskmann?
-Om han så hadde vært på månen , ville ingen i
-hun har savnet ham , men hun er så redd for Espen ,
-Munkedamsveien lenger oppe .
-skal åpne seg så de kan komme ut i den kalde februarluften .
-Han skal vise henne hva han kan , som ingen
-
-den vanskeligste veien .
-noe , men jeg skal ihvertfall forsøke å late som om ingenting er hendt
-Han tør ikke snakke til den fremmede .
-, gutten min . "
- .
-Han vet hva hun kan gi
-"
-bildør som går opp og raske menneskeskritt som kanskje vil ta ham
-på nattbordet , han bøyer seg over henne og strekker hånden ut etter
-Selv alle reisene med ham har hun betalt
-Vold , banneord , fyll og
-
-fatale bevegelsen mot ringeklokken .
-Han ser hvordan økonomien
-vet sitt eget beste .
-ingenting hender .
-" Rune har kveldsvakt? "
-Vinteren gjør byen trang
-rådhusklokkene er der igjen , som Hurtigruten nordover fra Svolvær om
-det er OL i Innsbruck , og selv friske turgåere foretrekker fjernsynet
-stanser , ser et øyeblikk ned i gulvet , og ser for første gang skoene
-ham godt .
-Han svarer på litt for nobelt
-
-Til det siste har han ihvertfall trodd på
-Det er uvissheten som er verst .
-
-Kongeriket Noreg eller berre Noreg er eit nordisk land vest på den skandinaviske halvøya. Til lands grenser Noreg mot Sverige i aust, Finland og Russland i nordaust, og til havs mot Danmark i sør og Storbritannia i sørvest. Noreg er langt og smalt, og kysten strekkjer seg langsmed Nordatlanteren med havområda Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
-Den arktiske øygruppa Svalbard er under norsk suverenitet med dei avgrensingane som gjeld i Svalbardtraktaten, men Svalbard er til liks med øya Jan Mayen ein del av kongeriket. Bouvetøya i Søratlanteren er derimot eit norsk biland. Noreg gjer òg krav på Peter .s øy i det sørlege Stillehavet og territoriet Dronning Maud Land i Antarktis, men begge desse er omfatta av Antarktistraktaten som legg territoriale krav i Antarktis på is.
-
-Namn [endre]
-
-For meir om dette emnet, sjå Namnet Noreg.
-Namnet Noreg har norrønt opphav og tyder truleg 'landet mot nord'. Det offisielle namnet på nynorsk er Kongeriket Noreg, på bokmål Kongeriket Norge. På nordsamisk heiter landet Norgga gonagasriika, på lulesamisk Vuona gånågisrijkka og på sørsamisk Nøørjen gånkarijhke.
-På fransk, som er det offisielle språket i Verdenspostforeningen, er namnet Norvège.
-Historie [endre]
-
-For meir om dette emnet, sjå Norsk historie.
-I vikingtida frå -talet til -talet vart områda som no utgjer Noreg, gradvis samla til eitt rike. Kong Harald Hårfagre vann slaget i Hafrsfjord i år , og grunnla det første norske kongssetet på Avaldsnes på Karmøy. Skipsleia mellom Karmøy og fastlandet, den såkalla Nordvegen, gav namnet til Noreg. Norske vikingar var dyktige sjøfararar og dreiv handel med alle landa kring Nordsjøen, og busette seg òg på dei britiske og nordatlantiske øyene, og på Grønland.
-Det er usemje om kor vidt Noreg vart samla med utgangspunkt i Vestfold og Austlandet. Den tradisjonelle oppfatninga er at Harald Hårfagre ervde rike i Vestfold og delar av Austlandet og derifrå la under seg det indre Austlandet, Trøndelag og hertok Vestlandet gradvis sørover kysten. Det går klårt fram or sogene at ei onnor mektig ætt med sæte i Trøndelag, ladejarlane hadde sett i gang ei liknande samling om lag samstundes. Desse ættene fekk vekselsvis støtte frå danekongen. Det verkar likevel som om Hårfagre-ætta vann denne maktkampen med kong Olav (den Heilage) si maktovertaking om lag . Etter dette var Lade-ætta slått tilbake.
-År  grunnla kong Olav Trygvason den første kyrkja på Moster på Bømlo, og byrja kristninga av landet. År  sette kong Olav (seinare kalla Olav den Heilage) og bisp Grimkjell kristenretten på Mostratinget same staden. Ein reknar heile riket som kristna ved slaget på Stiklestad i år , der Olav den Heilage fall. Etter ei lang tid med borgarkrigar vart den arvelege kongsmakta tryggja under Sverreætta. Den norske kongsslekta døydde ut i , og landet gjekk inn i ei unionstid i Kalmarunionen med Danmark og Sverige. Etter  fortsette kongsfellesskapet med Danmark aleine. Tida blir i Noreg kalla «-årsnatta», av di Noreg var den svake parten i unionen og vart styrt frå hovudstaden København. Etter at Danmark-Noreg vart tvungne til å alliere seg med Napoleon og dermed kom blant taparane i Napoleonskrigane, førde Kieler-traktaten i  til at Noreg vart avstått til Sverige. Men det lukkast å gje landet ei grunnlov . mai  og å tryggje norsk sjølvstende også etter at ein kort krig med Sverige tvang Noreg inn i personalunion med Sverige.
-Aukande norsk misnøye med unionen gjennom -talet førde til oppløysing av den norsk-svenske unionen i , stadfesta ved ei folkerøysting. Den norske regjeringa baud den norske krona til danske prins Carl, og etter ei ny folkerøysting kåra Stortinget han til konge. Han tok namnet Haakon VII etter dei gamle norske kongane. Den norske kongefamilien, liksom den danske, høyrer til det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (ei grein av huset Oldenburg).
-Noreg var nøytralt under . verdskrigen, men som eit resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under . verdskrigen, vart nordmennene langt meir skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemninga dreidde mot ei kollektiv tryggjingsavtale for landet. Noreg var ei av dei underskrivande partane ved danninga av NATO i  og var blant landa som grunnla FN i . Det norske folket har to gonger røysta imot å bli med i EU, nemleg i  (då: EEC) og i  (då: EF). Noreg har likevel ei tilknyting til den europeiske indre marknaden gjennom EØS-avtala.
-Politikk [endre]
-
-For meir om dette emnet, sjå Norske styresmakter.
-Noreg er eit konstitusjonelt monarki med eit parlamentarisk regjeringssystem. Etter grunnlova frå  er Kongen statsoverhovud og vel sjølv sitt råd, men etter riksrettsdommen i  må likevel regjeringa i praksis ikkje få eit fleirtal i Stortinget mot seg. Grunnlova gjev Kongen personleg vidtrekkjande rettar, men desse blir ikkje praktisert i dag, og funksjonen hans er vorten først og fremst seremoniell. Statsrådet, eller regjeringa, er samansett av ein statsminister og minst sju statsrådar, utnemnde av Kongen. Kongen kan i teorien utnemne kven han vil, men vel alltid den regjeringa statsministeren føreslår.
-Det norske parlamentet – Stortinget – har  medlemer, som er valte frå  fylke for ein fire-årsperiode ut frå eit system med proporsjonal representasjon. Lovforslag vart handsama i Odelstinget og Lagtinget. Påtale i riksrettssaker vert reist av Odelstinget og teke til doms av Lagtinget. Ut over dette blir Stortinget sine saker handsama i plenum, etter saksførebuingar i ulike fagkomitear (justiskomiteen, finanskomiteen, landbrukskomiteen, osb).
-Dei regulære rettsinstansane omfattar Høgsterett ( permanente dommarar (per ) og ein justitiarius), lagmannsrettane (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland), tingrettane (tidlegare by- og herredsrettane) og forliksråda (handsamar sivile tvistesaker). I tillegg kjem særdomstolar som Arbeidsretten. Dommarane ved dei regulære rettsinstansane og særdomstolane utnemnast av regjeringa. Den særskilte Riksretten vurderer spørsmål om brotsverk utført av medlemer i Stortinget, Regjeringa eller Høgsterett som slik.
-
-Den norske økonomien er eit rikt kapitalistisk velferdssamfunn, med ein kombinasjon av frie marknadskrefter og offentleg regulering. Regjeringa kontrollerer vitale område som den petrokjemiske sektoren gjennom store statsselskap. Landet er rikt på naturressursar - petroleum, vasskraft, fisk, skog og mineral. Dei store naturressursane har samstundes gjort landet svært avhengig av internasjonale råvareprisar, særleg oljeprisane. I  utgjorde oljeeksporten  % av eksportinntektene. Saudi-Arabia og Russland er dei einaste landa som eksporterer meir olje enn Noreg.
-Den økonomiske veksten var , % i , , % i  og , % i . Det vart igangsett privatiseringar i , der regjeringa selde / av det  % statseigde oljeselskapet Statoil. Noreg står utanfor EU etter folkerøystingar i  og . Landet er saman med Island og Liechtenstein ein del av den indre marknaden i EU gjennom EØS-avtala.
-
-Det norske språket har i dag to offisielle skriftformer, bokmål og nynorsk. Desse er normerte av Norsk språkråd. I tillegg til desse finst mellom anna dei uoffisielle formene samnorsk, høgnorsk og riksmål. Samnorsk tek opp i seg former frå begge hovudmålformene, men er meir eller mindre gått ut av bruk. Samnorsktanken dominerte norsk språkpolitikk ca. -.
-Majoriteten av det norske folket skriv anten bokmål eller riksmål; grensene mellom desse er i dag svært flytande. Den delen av folket som brukar nynorsk som hovudmål nådde ein topp på , % i  , men har i etterkrigstida gått jamnt tilbake og har idag falle til – %.
-Nynorsk er eit alternativt skriftspråk som vart konstruert, systematisert og etterkvart etablert som skriftspråk på -talet av Ivar Aasen, grunna på norske dialektar. Aasen kalla språket sitt landsmål; dette vart endra til nynorsk i . Aasen freista å distansere dette språket frå det danskpåvirka språket som var i bruk på Austlandet og blant borgarskapet. Utover -talet har nynorsken fjerna seg meir og meir frå det opphavlege landsmålet, i retning bokmålet, medan bokmålet har gått meir vekk frå dansk og nærma seg nynorsk og norske dialektar, framfor alt bymåla.
-Høgnorsk er ei meir konservativ form av nynorsk, som motset seg tilnærmingstanken. Den høgnorske rettskrivinga byggjer på Aasen-normalen som ofte vert assosiert med Vestlandet og Telemark. Høgnorsk blir nytta av ein liten minoritet av språkleg engasjerte personar. Nokre av desse har tilknyting til Ivar Aasen-sambandet eller miljøet kring bladet Målmannen som har til føremål å fremja høgnorsk.
-Riksmål er den største av dei uoffisielle formene og blir blant anna brukt av store aviser som Aftenposten. Denne målforma ligg nærare dansk og tradisjonelt, moderat bokmål enn det offisielle bokmålet. Bokmålet blir truleg nytta som hovudmålform av mellom  og  % av alle nordmenn og står sterkast i dei folkerikaste delane av Noreg, som på Austlandet og i storbyane. Bokmålet dominerer i dei fleste samfunnslag. Riksmålet blir fremja av Riksmålsforbundet. Riksmålet er representert i Norsk Språkråd og har eit eige normeringsorgan, Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, som mellom anna utgjev eigne ordlister og Norsk Riksmålsordbok.
-Alle dei skandinaviske språka utvikla seg frå tidleg norrønt. Av historiske grunnar kom dansk til å bli det offisielle språket i Noreg gjennom seinmellomalderen. Dansk var sidan mellomalderen først og fremst påverka av nedertysk, der om lag halvparten av ordtilfanget og viktige grammatiske strukturar kjem frå. Det skriftspråket som var i bruk i Noreg fram til byrjinga av -talet var reint dansk, men har gjennom det følgjande hundreåret blitt tillempa noko i forhold til det danske, slik at ein kan snakke om eit eige norsk skriftspråk.
+
+
+
+]]
+
+'''Kongeriket Norge''' (: ''Kongeriket Noreg'') er et ,   og en selvstendig  vest på . Landet er langt og smalt, og kysten strekker seg langs  med havområder som , ,  og , hvor også Norges kjente  befinner seg. Totalt dekker det relativt tynt befolkede landet 385 000 kvadratkilometer med nærmere fem millioner innbyggere. Det politiske styret er  med  demokrati. Norge er et -land og deltar både i  og , men står utenfor .
+
+== Etymologi ==
+
+Seilingsleden fra  og nordover ble omtalt som ''Norðrvegr'', veien mot nord, noe som kan tyde på at det har vært et geografisk navn gitt av  eller  på samme måte som uttrykkene vestrvegr, austrvegr, suðrvegr. Denne betydningen lever videre i det engelske, tyske og franske navnet på landet. På et senere tidspunkt har navnet på skipsleden også blitt navnet på fastlandet østenfor. Det er usikkert når  begynte å bli assosiert med landet som ble omtalt som Norðrvegr, ettersom denne landsdelen frem til 1000-tallet oftest var de danske kongenes skatteland («»). 
+
+I  beretning til den engelske kong  fra ca. 880 brukes formen ''Norðweg'' og norðmannaland om hverandre. Runeinskripsjoner på en av de danske  fra rundt 980 bruker  formen ''Nuruiak'' som tilsvarer nominativ ''Norvegh''. I islandske middelalderhåndskrifter omtales landet som Noreg(h)r eller Norveg(h)r. 
+
+På 1300-tallet ble navnet sammentrukket til nominativformene Noreg(h)e, Norig(h)e, Norg(h)e. Senere dette hundreåret oppsto formene Norie, Nories der i'en ble uttalt som j, slik det fortsatt gjøres i svensk. Fra 1450 blir Noreg(h)-navnet sjeldnere, og ''Norg(h)e''-typen ble hyppigste form. 
+
+ brukte dialektformen ''Norig'' da han skapte  på 1800-tallet. I 1917 ble formene ''Norig'' og ''Noreg'' sidestilt i , men ved  ble ''Noreg'' eneform i nynorsk. På  og  har ''Norge'' alltid vært eneform. Landet heter ''Norga'' på , ''Vuodna'' på , ''Nøørje'' på  og ''Norja'' på .
+
+== Naturgeografi ==
+
+
+Norges hovedland utgjør sammen med  og deler av  a, og til lands grenser det også mot  i det nord-østligste området. Landet er langt og smalt, og kysten strekker seg langs  med havområder som , ,  og , hvor også Norges kjente  befinner seg. Til havs er de nærmeste landene , ,  og .
+
+Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt. Kystlinjen på mer enn 20 000 km avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer - i alt 239 057 registrerte øyer, noe som gjør at den samlede kystlinje er 100 915 km lang. Kun  har lenger kystlinje enn Norge. I tillegg finnes det flate r, samt brede daler, spesielt på Østlandet, men også i Trøndelag.  er også kjent som ens land, da landet delvis ligger nord for . Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys.
+
+Norge følger  i nesten hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen:  og dens avstikker  i sørvest og sør,  i vest og , som er del av polhavet, i nordøst. Norges høyeste punkt på fastlandsnorge er  med sine 2 469 meter over havet.
+
+Norges (og Europas) nordligste punktet på fastlandet ligger på  i  kommune. Det sørligste punktet i Norge ligger på halvøya Lindesnes i .  er i  kommune.
+
+Det norske et er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av  i nord til Barentshavet. Norge ligger i en sone hvor  skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Klimaet inne i landet er likevel kaldt om vinteren, og i den nordligste delen dominerer mer arktiske forhold.
+
+=== Biland og territorialgrenser ===
+Øya  i nordvest er administrert som en del av hovedlandet og grenser til havs mot sk farvann. Øygruppen  er under norsk suverenitet med de begrensninger  setter, men er i likhet med  en del av kongeriket.  i  er derimot et norsk . Norge gjør også krav på  i det sørlige  og territoriet  i , men begge disse omfattes av , som legger territoriale krav i  på is.
+
+På grunn av uenighet om n mellom norsk og russisk  i , finnes det et område som inntil videre blir administrert av begge statene, den såkalte . 27. april 2010 ble det undertegnet en avtale mellom de to landene som tar sikte på å løse grensetvisten. Avtalen gikk ut på å trekke grensen mellom , som har vært det norske standpunktet, og  som har vært det russiske standpunktet. Det omtvistede området er på 176 000 kvadratkilometer, og blir etter denne avtalen delt i to omtrent like store deler. Før den nye grensen blir gjeldende må den  av  og den russiske .
+
+== Demografi ==
+
+
+
+Norges folketall var 4,92 millioner 01.01.2011, og økte i 2010 med 62 106 personer. Kjønnsfordelingen er 50,01 % menn og 49,99 % kvinner pr. 01.01.2011. Dette er første gang det er mannsoverskudd i Norge siden det ble gjort folketelling fordelt på kjønn første gang i 1769. Aldersfordelingen er 25,3 % fra 0 til 20 år, 61,7 % fra 20 til 66 år, og 12,9 % fra 66 år og oppover (estimat 2011).http://www.ssb.no/befolkning/ Omkring 34 % av landets befolkning bor i de fire fylkene (Akershus, Østfold, Vestfold og Oslo) rundt Oslofjorden, som kun dekker 3,63 % av landets areal.kilde: http://www.ssb.no/folkemengde/arkiv/tab-2011-02-24-01.html
+
+=== Folkegrupper ===
+
+
+
+ sett er størstedelen av den opprinnelige befolkningen  / nord-, mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er  eller  / .  har status som , mens , ,  (reisende, tatere),  og  har status som . De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er ; 12,2 % eller 600 900 mennesker pr. 1. januar 2011. Innvandrere blir her definert som alle med to utenlandskfødte foreldre (som blant annet inkluderer Norges konge, ). De største innvandrergruppene etter opprinnelsesland kommer fra , , , , , , , ,  og .   Det bør anmerkes at innvandrerne fra enkelte land er delt opp i flere etniske grupper. Eksempelvis kommer det både  og  fra ,  og  fra Tyrkia og innvandrerne fra  er delt opp i  og . Utenlandske  utgjør 4,8 % av befolkningen med 222 300 personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, er det flest bosatte ,  og iske  statsborgere. Det har de siste årene vært stor arbeidsinnvandring til Norge fra , ,  og . Det er også stor innvandring fra blant annet , , , ,  og . .
+
+=== Språk ===
+er etter kommune]]
+
+
+Det norske språket er et  i den  språkfamilien. Under  fortrengte  skriftspråk det norske. Etter oppløsningen av unionen skapte filologen  et nytt norsk skriftspråk basert på de norske dialektene. Senere ble også det danske skriftspråket fornorsket. Som et resultat har Norge i dag to offisielle skriftnormaler eller er,  som stammer fra dansk skriftspråk og dansk-norsk talespråk, og  som stammer fra Aasens skriftnorm. I dag normeres disse av . I tillegg opprettholder riksmålsbevegelsen sin egen skriftnormal , som i hovedsak er sammenfallende med moderat bokmål. I høyere årstrinn i grunnskolen og i videregående skole undervises det i og gis karakter i både bokmål og nynorsk. Elever med annet morsmål enn norsk kan søke om fritak fra vurdering i sidemål. Muligens som et resultat av språkstriden er det i Norge i dag stor aksept for bruk av er i situasjoner der det i mange andre land er vanlig å slå over til .
+
+Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål. Andelen nynorskelever i grunnskolen nådde en topp på rundt en tredjedel i 1943, men falt frem mot 1970-tallet til om lag 15%. På den annen side står nå nynorsken sterkere i sine kjerneområder enn den gjorde da den nettopp var stemt inn i skolene. Det nynorske skriftspråkets tilbakegang i skolene skyldes delvis at bokmål ble gjeninnført i mange skolekretser før nynorsken fikk festet seg, særlig i Nord-Norge og Trøndelag, delvis sammenslåing av mindre nynorskbrukende skolekretser med større bokmålskretser, og delvis større folkevekst i byene, som tradisjonelt har brukt bokmål. Årsakene til at nynorsken ikke fikk fotfeste i større deler av landet er usikker. En medvirkende årsak kan være at bokmålets stilling ble styrket gjennom sin dominans i massemediene som vokste frem etter krigen. Riksmålsbevegelsens offensiv på 1950-tallet kan også være en delforklaring.
+
+I 1993 ratifiserte Norge den europeiske minoritetsspråkpakten, og definerte  (herunder , , ), ,  og  som offisielle minoritetsspråk Norge har et særskilt ansvar for å bevare. Alle språkene bortsett fra nordsamisk er i dag truet av utryddelse. Tidligere snakket man også  og , men disse språkene har bare overlevd i Sverige og selv der er det bare noen få som fremdeles mestrer språket. Tidligere ble også  snakket, dette språket snakkes fortsatt av noen få i Finland og Russland. 
+
+Et annet minoritetsspråk som har blitt brukt lenge i Norge er . Språket finnes i to hoved-dialekter, som har opphav i miljøene ved de to eldste døveskolene i Oslo og Trondheim. Språket ble styrket gjennom språkmeldingen av 2008, der det fikk en offisiell status som språk i Norge, noe Døveforbundet lenge hadde kjempet for.
+
+Innvandringen til Norge fra den siste halvdel av det 20. århundre har brakt nye folkegrupper til Norge med egne språk som f.eks. , ,  og . Disse språkene har ingen offisiell status i Norge.
+
+=== Religion ===
+s våpen bygger på merket for er på , og har et kløverblads og to .]]
+Siden  i  har   vært den dominerende religionen i Norge. Inntil  ble vedtatt i  var det forbudt for nordmenn å melde seg ut av statskirken og ikke-kristne trossamfunn fikk ikke lov til å organisere seg før i . I dag er samfunnet blitt mer og mer  og et flertall anser seg ikke som religiøse. n har allikevel hatt en sterk innflytelse på norsk kultur og samfunn og mange av dens verdier og tradisjoner lever videre selv blant ikke-religiøse i sekularisert form. Fremdeles er de fleste nordmenn medlem av statskirken som spiller en viktig rolle som seremonimester ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Det finnes også mange andre kristne trossamfunn og i det siste har også andre religioner, først og fremst , fått fotfeste i Norge, hovedsakelig gjennom innvandring.
+
+Omkring 79,2 % av befolkningen er medlemmer i den   (1. januar 2003: 3 900 062 medlemmer, 85,7 % av befolkningen). Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 4,5 %: , n (44 153 medlemmer),  (46 944 medlemmer),  m.fl..  
+
+Blant de ikke-kristne ene er  sterkest representert i Norge med ca. 1,5 %: islamske trossamfunn har 75 761 medlemmer. Øvrige religioner har knapt 1 %.  har ca. 1,3 % oppslutning (69 652 medlemmer). Pr. 1. januar 2003 er rundt 5 % av innbyggerne ikke medlemmer i noe  eller noen livssynsorganisasjon som mottar statsstøtte.
+
+=== Største tettsteder ===
+
+
+ pr.  ifølge . 
+
+} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|-
+| 
+| align=right | }} 
+| align=right | 
+|}
+Tabellen viser innbyggere i tettstedet, ikke kommunen med tettstedets navn. Tettstedene med skråstrek består av to byer som har vokst sammen. I tettstedet Oslo har både Oslo, Sandvika og Lillestrøm bystatus. I tettstedet Drammen har også Hokksund bystatus, og i Porsgrunn/Skien har også Brevik, Stathelle og Langesund bystatus. Ytterligere 25 tettsteder har over 10 000 innbyggere, mens 169 har mellom 2000 og 10000 innbyggere. Totalt er det 922 offisielle tettsteder i Norge.
+
+== Politisk historie ==
+
+
+
+=== Vikingtid til middelalder ===
+I  fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis lagt under en kongemakt. Kong  underla seg de sør-vestlige delene av Norge ved slaget i  omkring 880, og etablerte sitt kongesete på  på .  kom under kontroll av kongemakten på midten av 1000-tallet, mens ladejarlætten som hadde herredømme i det nordlige Norge døde ut på samme tid. 
+
+I 995 grunnla kong  landets første kristne kirke på  i , og begynte  av landet. Etter  i 1030 vant men frem som statsreligion, noe som førte til at kongemakten heretter kunne støtte sin makt på en landsomfattende skrivekyndig kirkelig organisasjon med bånd til den latinskspråklige europeiske kulturen. Etter en hundreårig periode med  fra 1130-tallet, ble kongemakten igjen konsolidert under .  (1204–63) skapte det riksomfattende enekongedømme som etter utløpet av borgerkrigene i 1240. Under hans 46 år på tronen oppsto  hvor store oversjøiske landområder ble tvunget inn under kongemakten. Under kong  ble Norge det andre landet i Europa som var undergitt én samlet lovbok. 
+
+=== Nedgang og dansketid ===
+
+, som herjet fra 1348 til 1350  ''Noregs Nedgang'' s.77 ISBN 82-521-5938-9, og senere epidemier, fikk katastrofale følger og førte til at omtrent halvparten av befolkningen døde. Mange bygder ble liggende helt øde og det tok århundrer før folketallet var tilbake på tidligere nivå. Inntektene fra skatt og jordleie falt med nesten 80% påfølgende århundre, noe som rammet den norske staten hardere enn hva som var tilfellet i  og . Landets samfunnsstyrende elite, den norske en, sank fra 600 til 200 familier og var relativt fåtallig sammenlignet med situasjonen i nabolandene. Med  mistet adelen store deler av sitt økonomiske grunnlag, og adelens øverste organ,  ble etter press fra  endelig oppløst i 1537. Dynastiske forhold medvirket ytterligere til at tiden som et selvstendig rike ebbet ut. Kongeslekten ble forent med den svenske i 1319, den danske i 1380 og døde helt ut i 1387. Norge gikk inn i  med de andre nordiske land i 1397, og etter dens oppløsning i 1450 fortsatte kongefellesskapet med  alene. I 1537 førte reformasjonen til at landets rikeste organisasjon, kirken, ble underlagt kongen i København isteden for å være ledet fra . 
+
+Den 434 år lange  ble på 1800-tallet ofte omtalt som «400-årsnatten», fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden . Tiden mellom 1570 og 1721 var preget av høye skatter som følge av langvarige kriger mellom Danmark-Norge og Sverige. Bortsett fra , der det nordlige Nord-Norge endelig ble fastslått som en del av det norske rike i 1613, førte nesten samtlige av krigene til tap av landområder som ,  og . I 1660 begikk kongen statskupp, oppløste det danske riksrådet og innførte kongelig , en forfatning som vedvarte til 1814. Den nåværende grenselinjen til Sverige ble trukket i 1751 under fredstiden midt på 1700-tallet.
+
+=== Demokratisk forfatning i 1814 ===
+
+ (1844-1910) 70 år etter grunnlovsforsamlingen og gitt som gave til  i .]]
+Fredrik 6. av   seg med  og ble dermed en av taperne i Napoleonskrigene. I  i 1814 ble Norge avstått til kongen av . I vårmånedene 1814 mens den svenske hær var i felttog på kontinentet, lyktes det  på  å gi landet en liberal  den  1814, basert på . Etter en kort krig med  ble det forhandlet frem en  med Sverige.  Norge fikk i 1814 egen hovedstad (Christiania), regjering, hær, flåte, lovverk, valuta, sentralbank og parlament. Stemmeretten omfattet nesten halvparten av den myndige mannlige befolkningen. Kun utenrikspolitikken ble styrt av den felles svensk-norske kongen gjennom det svenske utenriksdepartement.  
+
+På 1800-tallet ble statsstyret dominert av embetsmenn (universitetsutdannede jurister og prester, samt offiserer), men i motsetning til de fleste europeiske land var ikke en dominerende. I løpet av 1800-tallet ble en opposisjon mot embetsmennene gradvis organisert på Stortinget, noe som ledet til etablering av  og senere flere partier. I 1884 ble dagens statsskikk innført, etter at en  fastslo at regjeringen heretter i realiteten skulle være en Stortingsoppnevnt komité () isteden for å være iverksettere av Kongens politikk slik det var tiltenkt i Grunnloven. 
+
+=== Fra unionsoppløsning til nåtid ===
+
+Økende norsk misnøye med unionen på slutten av  1800-tallet førte i 1905 til oppløsningen av den norsk-svenske personalunionen i . Dette ble bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske . Etter en ny folkeavstemning kåret  ham til konge og han tok navnet . 
+
+Norge førte en vestvendt nøytralitet under . I mellomkrigstiden var partipolitikken fragmentert og økonomien gjennomgikk en serie kriser, noe som førte til store deler av befolkningen både på ytterste høyre og venstre fløy mistet troen på parlamentarisk demokrati. Da  brøt ut, ønsket politikerne å holde landet nøytralt også i denne krigen, men landet ble overrumplet av det tyske angrepet på Norge  . Tyskerne innsatte et militærdiktatur mens den norske regjering og Konge ledet et eksilstyre fra London. Det gradvis økende hatet mot det tyske styret sammen med båndene til Storbritannia og USA som krigen skapte, førte til at alliansen ble videreført etter krigens slutt  som ble dannet i . Norge var også et av landene som bidro til opprettelsen av  i .
+
+Etterkrigstidens politikk har vært dominert av . De hadde rent flertall fra 1945 til 1957, men tonet i løpet av denne tiden ned sin politiske linje fra sosialistisk , til konsensuspreget . Den norske regjering har ved tre anledninger (1962, 1967 og 1992) søkt om landets tilslutning i  (EU) (el. dens forløpere). De to sistnevnte søknadene munnet ut i ferdigforhandlede medlemskapsavtaler, men vant ikke tilslutning i rådgivende folkeavstemninger henholdsvis  og . Norge er imidlertid tilknyttet EUs indre marked og medfølgende regelverk gjennom -avtalen som trådte i kraft i 1994.
+
+== Politikk og administrasjon ==
+
+ i Oslo.]]
+ av Norge]] 
+=== Statsoverhode og regjering ===
+
+Norge er et  med et . I henhold til  fra 1814 er Kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter innføringen av parlamentarismen må imidlertid Regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget. Kongen er den utøvende makt, og er øverstkommanderende for . Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse utøves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak blitt seremoniell. , eller , består av en  og minst syv , utnevnt av Kongen.  kan i teorien utnevne hvem han vil, men har siden 1905 med få unntak valgt den regjeringen statsministeren foreslår.
+
+=== Parlament ===
+
+Det norske parlamentet, , har 169 medlemmer, som velges fra 19  for en fireårsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Det vil si at fylkene med høyest innbyggertall har flest representanter, dog slik at de tynnest befolkede fylkene har færre stemmer bak hver representant. 
+
+Stortinget har tolv ulike fagkomiteer, for eksempel (, ,  m.v.). Stortingets 13. fagkomité heter . I tillegg kommer spesialkomiteen .
+
+=== Administrativ inndeling ===
+
+
+Norge er delt inn  samt to «sysler»,  og .  Fylkene er inndelt i totalt 429 . Begge disse administrasjonsnivåene styres av folkevalgte organ,  og r. I hovedstaden Oslo fungerer  både som fylkesting og kommunestyre. en er statens representant overfor de folkevalgte, lokale myndigheter og han skal påse at Norges lover og statlige forskrifter blir fulgt, samt gi råd og veiledning ved behov. Hver kommune ledes av sitt eget kommunestyre og har en .  og  har felles fylkesmann. På Svalbard finnes ett  som tilsvarer kommunestyre på fastlandet. Her er en statens øverste representant og politimyndighet.  Ulike statsorganer deler Norge på andre måter. For eksempel har  elleve r og helsevesenet har fire helseregioner.
+
+Fastlandet inndeles gjerne i de fem ene , , ,  og . Denne inndelingen baserer seg på geografiske, historiske og språklige kriterier, men har ingen formell politisk betydning.
+
+Norge har tre : ,  og .
+
+=== Rettsvesen ===
+
+
+
+De ordinære  består ene (behandler bare sivile tvistesaker), ene, ene og . Det er ett forliksråd i hver , 65 tingretter og seks lagmannsretter (, , Agder, ,  og ). Høyesterett har 19 e og ledes en en . I tillegg er det enkelte særdomstoler som .  Den særskilte en behandler anklager om embedsforbrytelser begått av medlemmer fra ,  eller , men denne har ikke vært i bruk siden 1927.
+
+Dommerne i tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett er alle jurister og utnevnes av  etter innstilling fra  og , og de er  som etter  bare kan avskjediges ved .
+
+===Utenrikspolitikk===
+ ]]
+]
+Norge drifter ambassader i 86 land, og 60 land , hvorav samtlige holder til i Oslo.
+
+Norge har hatt medlemskap i  (FN),  (NATO),  og  (EFTA) siden disse organisasjoners opprettelse. Norge fulgte etter da nordiske naboland skrev søknader for tilslutning i  (EU) i  henholdsvis 1962, 1967 og 1992. Tross ,  og s innlemmelse ble de fremforhandlede tilslutningstraktater forkastet av det norske folk i rådgivende folkeavstemninger i 1972 og 1994. Etter nei-seieren ved avstemningen i 1994 forble Norge tilsluttet  (EØS), et avtaleverk inngått 1992 hvis medlemskap ble ansett for å være en forutsetning for landene som skulle tilsluttes EU i 1995. Dette system gir Norge adgang til mesteparten av Unionens indre marked, med den forutsetning at Norge innlemmer den lovgivning som anses for å være relevant for de deler av Det indre marked som omfattes av avtalen. I 2010 utgjorde dette tilsammen om lag 7000 rettsakter. Norske regjeringer har siden 1994 søkt tilslutning i deler av EUs samarbeid som overskrider EØS-avtalen. Deltagelse uten stemmerett er eksempelvis blitt innvilget i Unionens , , utdannings- og , , samt 19 ytterligere programmer.
+
+Norge har blitt ansett for å være en betydelig deltager i internasjonalt utviklingsarbeid, da landet blant annet bidro til fremforhandlingen av  som var ment å bidra til s slutt.
+
+== Næringsliv ==
+
+
+
+
+
+
+Norge hadde ved inngangen til 1900-tallet en økonomi på nivå med gjennomsnittet i Vest-Sverre Knutsen: , og med en andel av befolkningen som utvandret til  kun overgått av . Til tross for fem års okkupasjon under  opplevde landet i løpet av hundreåret en rask velstandsøkning, og var ved inngangen til det 21. århundret et av de rikeste landene i verden målt i nasjonalprodukt pr. innbygger. Velstandsøkningen skjedde i en kombinasjon av naturgitte forhold (, , , ). Gjennom det norske  er velstanden til kommende generasjoner også sikret. Norge har i dag en akutt mangel på arbeidskraft og har siden 1970-tallet hatt en betydelig arbeidsinnvandring.
+
+Den norske en bygger på et rikt  . De fleste sektorer er overlatt til private markedsaktører, dog underlagt en betydelig regulering, blant annet for å sikre konkurranse og miljøhensyn. Myndighetene kontrollerer noen områder som helse, utdanning og vannkraftproduksjon. Staten eier også store aksjeposter i større norske børsnoterte  selskapene som , ,  og . Verdien av disse postene tilsvarte i 2006 for 31,6 % av verdien  på .  Staten opptrer i disse bedriftene som en normal aksjeeier med innflytelse gjennom styre og generalforsamling.
+
+Landet er rikt på  som , ,  og er. Andre naturressurser Norge har er , ,  og er. De store naturressursene har samtidig gjort landet avhengig av internasjonale priser, særlig oljeprisen. I 1999 utgjorde oljeinntekter 35% av eksportinntektene, og Norge var dermed verdens tredje største oljeeksportør etter  og . Staten får store deler av oljeinntektene gjennom høye skattesatser for oljeselskaper.
+
+Det ble igangsatt er i 2000, hvor regjeringen solgte en tredel av det helstatlige oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor  etter ene  og , men er medlem av , en del av , og er sammen med  og  en del av det indre markedet i EU gjennom -avtalen. 
+
+På tross av flere undersøkelser, som viser at nordmenn har den høyeste livskvalitet i verden, er det stadig bekymringer omkring hvor landet vil stå når olje- og gassreservene er tømt. Statens store overskudd på sine budsjetter plasseres derfor i , som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av en i fondet passerte i 2007 2000 milliarder NOK, og er derved et av de største nasjonale fond i verden.  (BNP) i 2002 var 1 547 milliarder NOK. Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge var 4,6 prosent i 2006, det tredje året på rad med en vekst over 4 prosent. Norge har også en viktig industri basert på produksjon av  og vitenskapelig utstyr, er, er, , kjemi, skipsindustri og .
+
+
+
+== Samfunn og levekår ==
+
+
+=== Husholdninger og arbeid ===
+39 prosent av husholdningene i Norge besto i 2008 av aleneboende. Av samboende par var 22 prosent ugifte, og blant par under 30 er det mer vanlig å være samboer enn å være gift. Av nye giftemål i 2007 var rundt 30 prosent borgerlige vielser.
+
+I 2008 var 2,5 millioner, eller 50 prosent av befolkningen i Norge sysselsatt. Kvinner utgjorde 47 prosent av disse.
+
+=== Sivilsamfunn ===
+I 2009 var i underkant av 1 637 000 personer registrert som medlem av norske arbeidstakerorganisasjoner. De største organisasjonene er , ,  og , som tilsammen organiserte 93 prosent av alle medlemmene i arbeidstakerorganisasjonene, mot 87 prosent i 1999.
+
+Levekårsundersøkelsen i 2007 viste at om lag 80 prosent av befolkningen var medlem av en eller flere organisasjoner, hvorav fag- og arbeidstakerorganisasjoner var den klart største gruppen. Men kun 47 prosent svarte at de var i aktive i organisasjonen de var medlem, og blant aktive medlemmer var de i idrettslag den største gruppen.
+
+=== Helse ===
+En gutt født i Norge i 2007 kunne forvente å bli 78,2 år, ei jente 82,7. Dette er en markant
+økning siden perioden 1946-1950, da tallene var henholdsvis 69,3 og 72,7 år.
+
+Hjerte og karsykdommer sto for nesten 40 prosent av dødsfallene i den norske befolkningen på begynnelsen av 2000-tallet, etter en nedgang fra 1970-tallet. Dødsfall på grunn av kreft har i stedet økt og sto for nærmer 30 prosent de første årene på 2000-tallet.  
+
+Av voldsomme dødsfall er det fallulykker, trafikkulykker og selvmord som dominerer, selv om antallet slike dødsfall har sunket de siste årene.
+
+=== Kriminalitet ===
+I levekårsundersøkelsen for 2007 rapporterte rundt 5,5 prosent av befolkningen over 16 år å ha blitt utsatt for vold eller trusler det siste året, og drøyt 10 prosent for tyveri eller skadeverk. Nivået er relativt stabilt i forhold til de foregående 25 årene med slike undersøkelser. 3,6 prosent av befolkningen ble utsatt for noen av de nærmere 400 000 lovbruddene registrert anmeldt av politiet samme år, først og fremst tyverier og andre vinningslovbrudd. sratene i Norge har på 2000-tallet holdt seg i underkant av ett drap per 100 000 innbygger årlig, et av de laveste nivåene i verden.
+
+Politiet i Norge har det første tiåret på 2000-tallet tatt rundt 80 000 enkeltpersoner hvert år på bakgrunn av de anmeldte lovbruddene, hvorav omtrent 60 prosent pleier å få et forelegg (bot) og nærmere 30 prosent ender med å bli tiltalt for en domstol. Den vanligste årsaken til både bøtelegging og fengsling som straff i Norge er trafikklovbrudd, men dette er ikke lovbrudd som gir de strengeste straffene. 
+
+Av de i gjennomsnitt rundt 3 400 personene som satt i fengsel i Norge i 2009 hadde nærmere 30 prosent et narkotikalovbrudd som det alvorligste lovbruddet, fulgt av vinningslovbrudd og vold som de nest største gruppene, begge på over 20 prosent.
+
+== Kultur ==
+
+=== Musikk ===
+
+Norge har en lang og sterk tradisjon. På 1800-tallet ble denne musikken løftet frem av de nasjonale musikkpionerene  og  og gjort til en viktig del av den norske nasjonsbyggingen. Norges internasjonalt kjente klassiske komponister  og  var dypt inspirert av den norske folkemusikken og brakte folketoner og norsk folkemusikkrytmikk inn i sin kunstmusikk. Når det gjelder populærmusikk har Norge mange artister som driver med pop, rock eller elektronisk musikk. Blant de som har gjort mest suksess internasjonalt er  og . I tillegg har landet kjente artister som  og . Norge er også kjent som hjemlandet til .
+
+=== Litteratur og skriftkultur ===
+
+]]
+Norge har en rik litterær tradisjon som går tilbake til norrøne kvad og kongesagaer som ble nedtegnet av Snorre Sturlason på  på 1200-tallet. Det best kjente middelalderverket er  som er et læreverk i form av dialog som ble laget for sønnene til r.
+
+I  er de to mest berømte skribentene , som skrev salmer og dikt hvorav det mest kjente er , en poetisk skildring av , og den dansk-norske dramatikeren  som også skrev romanen .
+
+På 1800-tallet var det en oppblomstring av norsk litteratur. Den nasjonalromantiske  og den mer europeiske  var to fremtredende poeter som sto for hver sin vidt forskjellige tradisjon.  er fremdeles regnet som en av verdens fremste dramatikere og den fremste representant for  innen teater. Andre fremtredende forfattere på denne tiden var ,  og  som sammen med Ibsen ble regnet som  på slutten av 1800-tallet. I tillegg bør  og  fremheves som viktige forfattere på denne tiden. Nevnes bør også  og s utgivelser av norske folkeeventyr, som utkom første gang i 1840-årene. Til forskjell fra mesteparten av kunstlitteraturen, gjenspeilte eventyrene den sterke muntlige  fortellertradisjonen som fantes ute på bygdene. Folkeeventyrenes folkelige språkdrakt og bruk av norsk dagligtale, fikk stor betydning for utviklingen av det norske skriftspråket og den norske litteraturen.  
+
+Første halvdel av 1900-tallet ble dominert av  og  som begge var konservative og tilbakeskuende politisk selv om de skrev på svært forskjellig måte. Begge disse vant Nobelprisen i litteratur. 
+
+I etterkrigstiden har det vært et vidt spenn av forskjellig litteratur fra  og s kulturradikalisme til s venstreradikale modernisme til s naivisme. ,  og  er kjente nålevende skjønnlitterære forfattere.  er den mest spilte norske dramatiker siden Henrik Ibsen, og var på begynnelsen av 2000-tallet den mest spilte samtidsdramatiker i Europa. I tillegg finner man også populære krimforfattere som  og .
+
+=== Billedkunst ===
+
+Norge har en rik historie i form av ,  og treutskjæring. 1800-tallet anses i ettertid som en gullalder innen norsk bildende kunst. Preget av samtidens rådende  kunstideal oppnådde en rekke norske kunstnere internasjonal berømmelse, som for eksempel ,  og . Denne norske gullalderkunsten gjenspeilte norsk landskap, historie og folkekultur. I ettertid er den mest internasjonalt kjente norske bildende kunster den ekspresjonistiske . I moderne tid er , ,  og  blant de mest kjente norske malerne.
+
+ er Norges mest kjente skulptør og er mannen bak . Fra etterkrigstiden er  og  sentrale navn. 
+
+=== Idrett ===
+
+Som i andre europeiske land er  den mest populære sporten. I tillegg er ski- og vintersport svært populært, og norske toppidrettsutøvere har tradisjonelt hevdet seg internasjonalt i disse idrettene. Populære vintersporter er , , ,  og .
+
+Kjente idrettsutøvere er blant annet , , , , , , , , , , , , ,  og hoppukevinnerne fra de senere årene  og .
+
+=== UNESCOs verdensarvliste ===
+
+Åtte steder i Norge er med på  . Av disse regnes Geirangerfjorden og Nærøyfjorden som samme objekt på verdensarvlista, slik at Norge kun har sju objekter på denne.
+
+
+Fil:Bryggen, Bergen3.JPG| i  (1979)
+Fil:Urnes,a.jpg| (1979)
+Fil:Roros02.jpg| (1980)
+Fil:Alta Felszeichnung Rentiere.jpg|ene i  (1985)
+Fil:Vegaoyan.jpg|øyene i  (2004)
+Fil:Hammerfest Meridianstein.jpg| (2005)
+Fil:The Seven Sisters, Geiranger Fjord, Norway.jpg| (2005)
+Fil:Fjord in Norway.jpg| (2005)
+
+
+== Referanser ==
+
+
+== Eksterne lenker ==
+
+* 
+* 
+* 
+* 
+*  og , gode statistiske oversikter fra Statistisk sentralbyrå og Utenriksdepartementet
+* 
+
+
+
+}}
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+